Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228 Victor Hugo
floden brøt mot bropillene som om den vilde rive dem
over ende med svære vanntrosser. Mennesker som falt
ned der, kom ikke mere til syne.
Javert støttet sig med albuene mot rekkverket og haken
i hendene, og mens neglene uvilkårlig boret sig inn i kinn*
skjegget, stod han der og grublet. Noget nytt, en revo*
lusjon, en katastrofe hadde hendt i dypet av hans sjel;
og han hadde nok å grunde over. Javert led fryktelig.
I løpet av de siste timene hadde han ophørt å være enkel
og liketil. Han var forvirret; denne hjernen som var så
klar i sin blindhet, hadde mistet sin gjennemsiktighet,
det lå en tåke over dette krystallet. Javert følte i sam*
vittigheten at plikten delte sig i to, og han kunde ikke
skjule det for sig seiv. Da han så uventet hadde truffet
Jean Valjean på stranden ved Seinen, hadde det på en
gang vært noget i ham av ulven som igjen får tak i byttet
og av hunden som finner igjen herren sin. Han så foran
sig to veier som begge var like trange, men han så
begge to, og det var det forferdelige for ham som hele
livet bare hadde fulgt én rett linje. Og det pinende angst*
fulle var at de to veiene gikk i stikk motsatt retning.
Den ene av de to linjene utelukket den andre. Hvilken
av de to var den riktige? Den stillingen han var i, kan
ikke klarlegges.
Skylde en misdeder livet, godta denne gjelden og inn*
fri den, på tvers av sig seiv, være på like fot med en
straffet forbryter og gjengjelde en tjeneste av ham med
en tjeneste: La nogen si «Gå din vei» og til gjen*
gjeld svare ham: «Vær fri.» Av personlige grunner ofre
plikten, denne almene skyldighet og føle at disse per*
sonlige grunner også var av almen art og måskje av høiere;
å forråde samfundet for å være tro mot samvittigheten;
at alle disse meningsiøshetene var blitt virkelige og at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
