- Project Runeberg -  De elendige / III /
234

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

234 Victor Hugo
jeg så skante ham, hvad gjorde jeg da? Min plikt? Nei.
Noget meget større. Det er altså noget som er større
enn plikten.» Der stoppet han; han kom ut av like*
vekt, den ene vektskålen sank ned i avgrunnen, den andre
gikk mot himmelen; og Javert var ikke mindre forferdet
over den som var øverst enn over den som var nederst.
Uten at han på nogen måte var tilhenger av Voltaire,
eller var filosof, eller fritenker, men tvert imot av
instinkt så med ærefrykt på den herskende kirke, så han
bare på den som et ophøiet bruddstykke av hele sam*
fundsordenen. Samfundsordenen var hans trossetning, og
den var nok for ham. Efter at han var blitt voksen og stats*
tjenestemann hadde politiet omtrent vært hele hans reii*
gion, og han var, som før sagt og uten at ordene blir
brukt som spott, men i fullt alvor, politispion på samme
måte som en er prest. Han hadde én overordnet, politi*
prefekten; inntil denne dagen hadde han ikke tenkt på
den andre overordnede: Gud. Plutselig merket han
denne nye mesteren, Gud, og det uroet ham.
Han blev forvirret av denne uventede tilsynekomst;
han visste ikke hvad han skulde gjore overfor denne nye
overordnede, han som ikke var i tvil om at den under*
ordnede alltid må bøie sig, at han hverken må være uly*
dig, eller dadle, eller innvende noget mot ham, og at den
underordnede, som undret sig altfor meget over den
overordnede, ikke har annet å gjøre enn å søke avskjed.
Men hvorledes skal en gjøre for å søke avskjed hos
Gud? Det han alltid kom tilbake til var en kjensgjer*
ning som raget op over alt annet, det at han hadde gjort
sig skyldig i et fryktelig pliktbrudd. Han hadde lukket
øinene og latt en rømt straff*fange slippe vekk. Han
hadde løslatt en galeislave. Han hadde stjålet fra lovene
en mann som tilhørte dem. Det hadde han gjort, han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free