- Project Runeberg -  De elendige / III /
285

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 285
Cosette på et alter. Og bak alteret og stråleglansen, blån*
det de to sinnbilledene sig sammen til ert og bak det så
Cosette som gjennem en sky, Marius som gjennem et
flammeskjær, det ophøiede, det virkelige, kyssenes og
drømmenes møtested, bryllupsnatten.
Alle de lidelsene de hadde gjennemgått kom tilbake til
dem som en rus. De syntes at sorgene, de søvnløse net*
tene, tårene, angsten, skrekken, fortvilelsen var blitt til
kjærtegn og lysstråler som gjorde den herlige timen som
nærmet sig, enda herligere, og at sorgene var blitt like
mange tjenere som skapte lykkens klædebon. Å ha lidt,
hvor det er herlig! Ulykke dannet stråleglans omkring
lykken. Kjærlighetens lange dødskamp munnet ut i en
himmelfart. Sjelene følte den samme gledesørske, hos
Marius blandet med vellyst, hos Cosette med bluferdig*
het. De sa ganske lavt til hverandre: «Vi må se igjen
den lille haven vår i Plumetgaten.» Foldene i Cosettes
kjole lå bort over Marius. En slik dag er en sammen*
blanding av drøm og visshet. En eier og en aner. En har
ennu tid for sig til å gjette. Det er en usigelig følelse
den dagen å være ved middagstid og drømme om midnatt.
Disse to hjerters fryd strømmet ut til mengden og skapte
glede hos dem som gikk forbi. I Saint*Antoinegaten stan.
set folk utenfor Saint*Paulkirken for å kikke gjennem vogn*
vinduene og se orangeblomstene skjelve på Cosettes
hode.
Så kjørte de inn i Filles*du*Calvaircgaten og hjem. Ma*
rius steg jublende og strålende ved siden av Cosette op
over den samme trappen som han var blitt båret op over
døende. De fattige som hadde stimlet sammen ved porten
og delte pengepungene deres mellem sig, velsignet brude*
paret. Det var blomster overalt. Huset var ikke min*
dre fylt av vellukt enn kirken, efter røkelsen rosene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0289.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free