Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
302
vet: «Min sønn skai bære min titel», og Marius hadde
adlydt. Dessuten var Cosette, som kvinnen holdt på å
spire frem hos, strålende over å være baronesse.
«Herr baronen?» gjentok Basque. «Jeg skal se efter.
Jeg skal si til ham at herr Fauchelevent er her.» «Nei,
si ikke at det er mig. Si at det er en som gjerne vil
tale med ham i enrum og si ikke hvem det er.»
«Jaså!» sa Basque. «Jeg vil overraske ham.» «Jaså!»
gjentok Basque i et tonefall som om det andre «Jaså!»
var forklaringen på det første. Så gikk han. Jean Valjean
blev alene.
Salongen var som nevnt i ett rot. Det var som en
ennu ganske vagt kunde ha hørt bryllupsstøien om en
hadde lyttet vel efter. På gulvet lå det alle slags blom;
ster som var falt ut av kransene og damenes hårpynt.
Lysene var brent helt ned og hadde føiet dryppsten av
voks til lysekronenes krystall. Knapt et møbel stod på
plass. I hjørnene av stuen stod tre eller fire lenestoler ved
siden av hverandre i krets og så ut som de fortsatte en
samtale. Det var noget smilende over det hele. Det
hviler ennu en viss ynde over en avsluttet fest. Der har
lykken hersket. På disse stolene som står i uorden, mel?
lem disse blomstene som visner, under lysene som er
sluknet, har en tenkt på gleden. Solen hadde avløst lyse*
kronen og skinte nu muntert inn i salongen.
Det gikk nogen minutter. Jean Valjean stod urørlig
der Basque hadde gått fra ham. Han var meget blek.
Øinene var så huie og så dypt innsunket efter den søvn*
løse natten at de næsten forsvant. De sorte klærne hadde
de kjedelige foldene som vanlig når klær har vært på
hele natten. Albuene var hvite av dun, som klæde får
når det gnis mot bomullstøi. Jean Valjean stod og så
ned på det vinduet som solen tegnet for føttene på ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
