- Project Runeberg -  De elendige / III /
329

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 329
lenger, for han var god av naturen og innerst inne fylt
av fremskrittsånd.
Med disse synsmåtene måtte Jean Valjean stå for ham
som vanskapt og frastøtende. Han var den utstøtte. Han
var galeislaven. Det ordet lød for ham som et støt i
domsbasuner; og efter at han lenge hadde stirret på
Jean. Valjean, var det siste han gjorde å vende hodet bort
med et, vik fra mig. Vade retro.
Det må slås fast og endog legges vekt på at tross
Marius hadde utspurt Jean Valjean slik at Jean Valjean
hadde sagt: «De krever at jeg skal skrifte for Dem,»
hadde han dog ikke gjort ham to, tre avgjørende spørs?
mål. Det kom ikke av at han ikke tenkte på dem, men
fordi han var redd for dem. Jondrettes kvistkammer?
Barrikaden? Javert? Hvem kunde vite hvor tilståelsene
hadde stanset? Jean Valjean lignet ikke en mann som
vek tilbake for noget; og hvem vet om Marius, når han
først hadde drevet ham frem, ikke ønsket å stoppe ham.
Under visse avgjørende hendelser kan det ha hendt oss
alle at vi efter å ha gjort et spørsmål, stopper ørene igjen
for ikke å høre svaret. Det er særlig når en elsker at
en kan være feig slik. Det er ikke klokt til det yderste
å forske ut uhyggelige forhold, særlig når den uløselige
siden av vårt liv er skjebnesvangert innblandet. Av
Jean Valjeans fortvilede forklaringer kunde det kanskje
strømme ut et fryktelig lys, og hvem vet om ikke dette
heslige lyset kunde ha gitt gjenskinn seiv over Cosette.
Hvem visste om det ikke hadde kommet til å falle et
slags helvetes lys over dette engleåsyn? Seiv et lynglimt
er en lynstråle. Så skjebnesvangert er et slikt samliv at
uskyldigheten seiv kan bli preget av forbrytelsen efter
den dunkle lov om lysets tilbakekastning. De reneste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0333.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free