- Project Runeberg -  De elendige / III /
330

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
330
ansikter kan for alltid bære gjenglans av et fryktelig
naboskap. Med urette eller rette hadde Marius vært
redd for dette. Han visste alt for meget. Han prøvde
snarere å lukke øinene enn å se klarere. Ute av sig seiv
bar han i tankene Cosette bort i armene sine mens han
så vekk fra Jean Valjean.
Den mannen hørte til mørket, til et levende og skrekke*
lig mørke. Hvorledes skulde han våge å trenge til bunns
i det? Det er forferdelig å utforske mørket. Hvem kan
vite hvad det vil svare? Morgenrøden kunde for alltid
bli formørket av det.
I den sinnstilstanden han var syntes Marius det var
pinlig å tenke på at denne mannen for fremtiden skulde
ha nogen som helst slags samkvem med Cosette. Han
angret nu næsten at han ikke hadde stilt de fryktelige
spørsmålene som han hadde veket tilbake for, og som
kunde ha ført til en urokkelig, endelig avgjørelse. Han
fant at han seiv var altfor god, altfor mild, og la oss si
det rett ut, altfor svak. Han hadde latt sig røre. Det
hadde han gjort galt i. Han burde rett og slett ha avvist
Jean Valjean. Jean Valjean måtte ofres, han var nødt
til å gjøre det og fri huset for denne mannen. Han låstet
sig seiv fordi han slik hadde latt den plutselige hvirvel*
stormen av følelser ta makten fra sig, blinde ham og rive
ham med sig. Han var misnøid med sig seiv.
Hvad skulde han nu gjøre? Det at Jean Valjean skulde
komme der i huset, likte han slett ikke. Hvad skulde
det være godt for at han kom der? Hvad skulde han
seiv gjøre? Her lukket han igjen øinene, han vilde ikke
granske det, vilde ikke trenge til bunns i det; han vilde
ikke trenge til bunns i sig seiv. Han hadde gitt et løfte.
Han hadde latt sig forlede til å gi det. Jean Valjean hadde
hans løfte; seiv overfor en galeislave, særlig overfor en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0334.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free