- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
109

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 3

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 109 —

Lægen kom snart; en jevn gammel herre, som
i aarevis hadde gaat ut og ind i huset. «Jaja,»
mumlet han og rystet paa hodet, mens han gjorde
hvad han kunde for den syke, «saadanne anfald
som disse — de kan nok gjøre det av med en —»
Han saa betænkelig ut, men anfaldet gik dog
over, mens han gjorde hvad han kunde.

Men fra den dag av kom tanten ikke op av
sengen. Verena og Friederike, piken, byttedes
til at være hos hende. Wilhelm begyndte at ta
sig mer av butikken. Det saa ut til at han skulde
bli husligere og alvorligere. Ofte var han ikke
en eneste aften ute hele uken igjennem; kun
ganske sent om aftenen forsvandt han undertiden
en kort stund. Og en aften sent Verena skulde
løpe paa apoteket, saa hun ham og fru Zerahn
staa og snakke sammen utenfor hendes butik.
Han saa ogsaa hende, og da han kom tilbake saa
han forfjamset ut. «Han skammer sig,» tænkte
Vereua. Og den tanke gjorde hende glad, for
hun syntes ikke der kunde være noget alvor i
saken, saalænge han skammet sig over den.

I disse dage var det at den gamle Antistes
avla sit første sykebesøk der i huset. Verena sat
i butikken og la ikke merke til at nogen kom
privatdøren. At der var besøk fik hun først vite
da piken kaldte paa hende, og da hun kom op i
tantens stue laa den blanke floshat der paa bordet.
Han stod ved sengen, var sortklædt som altid, en
høi og fornem skikkelse. Lokkerne glinset som
hvit silke. Da hun kom ind, vendte han mot
hende det skarpt skaarne ansigt, hvis strenghet
kun lite mildnedes av den venlighet han søkte at
lægge i sit væsen. Han henvendte et par gode

ak al FG

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free