- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
173

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 9

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 173 —

en lang tid var gaat lød en saadan rullen nær-
mere og tydeligere end den sedvanlige. Den løste
sig likesom ut fra den dumpere larm og nærmet
sig huset, saa at den tilsidst ikke længer hørtes
som gjennem murene, men som om den var inde
i selve gangen. Verena för op. Hun hadde ka-
stet arbeidet fra sig, og stod opreist og lyttet.
Hvad var det? Var det ikke en vogn som var
kjørt op foran døren. — Wilhelm! — I dette
øieblik var det borte, alt som de forgangne aar
hadde gjort for at formørke billedet av den, som
for hende var den første og eneste. Var denne
angst for ham kommet over hende dagen efter hin
baattur, da hun endnu ikke visste andet end godt
om ham — hun hadde ikke da mer end nu kunnet
føle hvor meget han var for hende.

Imidlertid hadde alt været stille et øieblik, saa
at hun som spændt lyttet, langsomt og dypt hentet
pusten og sa næsten høit: «Herregud, saa var
det ingenting!» Og hun vilde just sætte sig igjen,
saa gik det i gatedøren. Den var tung. Et lod
trak den tilbake igjen saa snart den blev sluppet,
og den pleiet falde haardt ilaas. Men smeldet
uteblev: der maatte nogen staa og holde den aa-
pen. Angsten kom atter over hende, vild og
pludselig. I to skridt var hun borte ved døren
og lukket den op. Hun strakte sig fremover for
atter at lytte. Da knirket der skridt nede i
gangen, og hun saa en skygge i det lampelys
som faldt ut gjennem hendes aapne dør. Der stod
en; et menneske med et blekt ansigt og saa paa
hende med et sky og forpint uttryk. Hverken
han eller hun fandt ordene straks. Endelig så
han: «Fru Waser, ikke sandt?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free