- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
20

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

20
imellem, akkurat som en ordentlig violinist, naar han
svaiet med kroppen og slængte den lange lyse haar*
busken unda panden av og til, mens hænderne og
fingrene hans rørte sig saa levende og fint naar de
spillet ja saa trodde hun vel, fordi hun hadde lyst
til at tro det, alt som han malte ut om at han skulde
bli en stor kunstner og lægge hele Europa for sine
føtter, som han sa.
Hun syntes at han var pen, naar han spillet
og hun hadde opdaget at hun selv var blit pen.
Meget, meget penere end nogen av de andre pikerne
som hun kjendte. Kanske blev hun en skjønhet —.
Hun kunde bli aldeles forelsket i sit eget billede,
naar hun stod foran speilet og kjemmet sit lyse haar,
slog det fremover brystet og skuldrene og hoidt et
perlebaand tversover panden eller draperte sig med
silketørklær og skjerf. Det var naturligvis det som
de andre hadde sett hele tiden, længe før hun seiv
skjønte det hun blev vakrere end dem. Derfor
var det at de hadde uglesett hende.
Hun begyndte at digte sin fremtid ind i det som
Frithjof digtet om sig seiv. Og hun gjorde ialfald
ikke motstand, naar han blev klænget. Endda hun
syntes ofte han var ekkel der kunde være noget
ved ham som mindet om en hund, naar det strir i
den mellem lyst til at snappe en bit og frygt for
pisken. Men andre ganger blev hun selv aldeles
gæren hun staaket med Frithjof og egget ham
indpaa sig, knuskjælte ham og puffet ham væk, ak*
kurat som hun hadde pleiet at husere med hundene
deres hjemme. Netop fordi hun visste at det var
galt, aldeles paa grænsen av det som hun visste om
at det var det værste som kan hænde en ung pike.
Det var det som var det’’ spændende, det var den
egentlige lyst i denne leken at dette var forfærde*
lig uskikkelig, og hvis nogen fik vite om det, saa
Gud naade deml Det var akkurat som hun tok’sin
mon igjen for alt det fæle hjemme faren som suste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:54:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free