- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
6

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

6

nu slet ikke at han tænkte sig til himmels; for
kursen var altid den samme: de gik bent paa
himmelbrynet der vest.

Fattigslig og saa usigelig enslig rikset toget
avsted, seg længere og længere ind i den blaagrønne
uendeligheten, — længere og længere ind, og saa
endda længere.

Og det bar mot soleglad.

Toget hadde nu rikset i over tre uker og langt ind
i den fjerde. Det hadde faret gjennem Blue Earth,
lagt bak sig Chain Lakes, og var en vakker dag seget
ind i Jackson ved Demoines River. Det syntes mange
menneskealdre siden hin gang. — Derfra bar det
videre og videre vestover, til Worthinaton, saa til Rock
River. Men vestenfor Rock River et stykke hadde han
Per Hansa mistet sporet aldeles, hadde ikke fundet
det siden, og visste ikke nu hvor han for. Men han
likesom kjendte det paa sig, at Split Rock Creek laa
her vest i solen nogensteds; og kom han saa sandt
bare dit, skulde han nok være mand for at lete sig
længere fram! — Det var bare saa merkelig, at han
ikke var naadd til Split Rock Creek allerede? Han
skulde været der for et par-tre dager siden, og endnu
saa han ikke lignament til stedet! — Ak ja, ak ja! —

Vognene knislet og knaket. — Øinene hans Per
Hansa gik og gik; det skjeggete ansigtet vendte sig
fra sydvest mot nordøst, og saa tilbake igjen.
Ender-oggang trak han synet nærmere og lette henover den
del av vidden som laa mellem ham og himmelbrynet.
Og saa snøftet han, omtrent som et dyr der veirer.
Ret som det var, saa han paa et gammelt sølvur han
bar inde i venstre haand, slap saa atter synet utover
og lette halve synsranden rundt.

Klokken gik nu helt til seks; helt siden klokken
tre i eftermiddag hadde han været sikker paa
kursen: for da hadde han peilet ved hjælp av klokken
og solen. — Her fik man ta méd av selve dagen og
bare la det staa til!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free