- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
57

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

57

Tønset’n var dog ikke ræd indianeren, — nei var
det likt sig! — Hvad skulde han vel være ræd ham
for? — han var jo baade civilisert og altingen, —

trøstet han de andre med.–––-Naar han Per Hansa

hørte paa Tønset’n kunde han sitte der og glise saa
rart: «Ja, ser du, Syvert,* — sa han, «han er blit rent
finfin herremand paa disse ti aarene, med raud
top-lue, træsko, langrørspipe og alle slike ting. — Ingen
sak for en vildmand at lære fin folkeskik, hvor det er
saa folksomt som herb Hos trønderne østved Sioux
hadde han Per Hansa faat oplysning om mange ting;
fra dem visste han at der laa et sted ikke saa værst
langt herfra, som skulde hete saameget som
Flan-dreau; her vestpaa skulde der gaa et får like til
Nebraska; mellem de to steder gjorde den røde mand

togter aarligaars.––––––-Meget rimelig at kvarten

hans laa midt i fåret! — Naaja, det vilde vei vise sig
om saa var før sommeren var over, og aldrig værdt
at løfte paa hatten før manden stod der!

Karene nævnte aldrig indianerne, naar
kvindfolkene var i nærheten. Men naar rødhuden kom paa
tale, stod han Ole og han Store-Hans med vidaapen

mund og hørte paa praten til silden randt.––––De

var blit rædde haugen, men kunde umulig holde sig

borte.––––––Ho Kjersti var ræd indien, ho Sørme

frygtet for stormen og ho Beret, stakkar, syntes hun
var ræd alle ting!––––

Resultatet av raadslagningen den søndagen blev
hvad det under omstændighetene maatte bli; det kom
likesom av sig selv, at han Hans Olsa, Tønset’n og
han Henry Solum, som alle hadde hester og vogn,
skulde fare. Det blev tre karer med hver sit spand,
og de greide vel at føre med sig hjem alt nabolaget
hadde raad til at kjøpe paa én gang.

Han Per Hansa var rigtig i ulag den dagen,
gje-pen og bitter naar han lot ord falde; — forresten
hadde han ikke stort at si. Det syntes avgjort paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free