- Project Runeberg -  Dagbok over mine Missionsreiser i Finmarken /
63

(1860) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63
om, at der maatte vere Mennesker i Nerheden, hvilket ogsaa stadfe
stedes af en Hunds Gjoen i det Fjerne. En skjelvende, mager, gam
mel Haand lod sig tilsyne, der trykkede Teltets Dor saameget tilside,
at et af Alder furet spidshagct Finnekone-Ansigt kunde titte frem, der
med et nysgjerrigt, men tillige venligt Blik betragtede den tet foran
Teltdoren staaende Reisende. Vieblitteligen forsvandt igjen Haanden
og Ansigtet, langsomt blev Teltdoren bragt tilside, og en af Alderdom
nedbsiet Kvindestittelse traadte ud, hjelpende sig frem med to Krykker.
Ststtende sig til disse neiede hun dybt, bedende, at Gud vilde velsigne
deres Prest, som paatog sig den Besverlighed at reise om i Fjeldet.
Det var Ole Nilsen Nittuts Hustru, som strår havde tjendt mig.
Kort efter tom hendes ligeledes bedagede, men mindre legemssvage
LEgtefelle; langsomt, men dog sitter i sin Gang, nermede han
sig paa Sti i den dybe Sne. Han havde i det Fjerne seet os
og siden hort Bjeldetlangen, og han antog, at den Reisende ikke
kunde vere nogen Anden end Presten, som Rygtet havde sagt, reiste
om i Fjeldet. Ogsaa her var det samme Tilfeldet, som der jeg
kom fra: den nogle og 60 aarige Ole Nittnt og Kone sadde nemlig
her alene i Vrkenen; dog vare Bsrnene ittnns fjernede en Mil fra
Foreldrene.
Samme Dag, som jeg tom til Ole Nilsen Nittnt, var en af Dst
trene kommen fra Renbyen for at se til Foreldrene; om Morgenen
Dagen efter, reiste hun tilbage. Mandag var jeg derfor alene med
de to Gamle. Om Aftenen kom aldeles uventet to reisende Finner;
de vare, som det lod til, mere end almindelig velkomne Gjester.
Ole gav sig strår iferd med at lave fire Glokager. Til den Ende
tog han frem et serdeles velvastet Trug, havde deri Mel og Vand,
der eltedes sammen til en Deig, og af denne dannedes sire tynde runde
Kager, som sattes ved Ilden og stegtes eller torredes. De smage ret
godt, men jeg foretrak imidlertid vort Brod, nåar jeg havde det.
Til Glotagerne bevertedes med meget velsmagende Spegelar, hvoraf
jeg, til de Gamles serdeles Fornoielse, spiste et itte saa ganske lidet
Stytte, men Folgen blev, til deres ligesaa store Hjertesorg, den, at
jeg spiste saameget mindre af Rentjsdet, som sirar efter hlev anrettet.
En hel Glotage og et forsvarligt Stytte Spegelar syntes derimod
ittnns at have skjerpet alle de Vvrigcs Madlyst. Nogle Dage i For
veien havde Ole, med Bistand af to Dotre, veret heldig not til at
drebe en Hunbjsrn i Hiet, tilligemed to Unger, og dette var da, lige
som hos alle Jegere, Noget, som maatte. fortelles med den stsrste
Nsiagtighed.
Tre Mile i vestlig Retning,^d Vst- og Vestsinmartens og den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:53:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ifinmarkn/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free