- Project Runeberg -  Prest og prost i Hardanger. Minne frå tri og tjuge år /
122

(1945) [MARC] Author: Bernt Theodor Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

Sume var redde Lars Eskeland skulde få mange med
seg, elevar og vener. Det hev ikkje hendt. Han gjorde
sjølv ingen ting for å støra andre til same yvergang.
Tvert um! Han hadde lide so mykje, at han sa åtvarande
ord: det kostar so mykje sjelestrid å gå yver til
romar-kyrkja at ingen må gjera det utan samvetet tvingar til det.
Det var manns tale.

Eskeland fekk elles friåre hender, soleis til å gå i våre
kyrkjer. Av naturi var han so sjølvstendig, at han hadde
vanskelegt for å semjast heilt med andre. Det var
kan-henda ein av grunnane til hans yvergang?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:54:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ihardanger/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free