- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
150

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Deel - XI. Bernardo som deus ex machina. La Pruova d'un opera seria. Min første Improvisation. Den sidste Carnevalsdag

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

der var den største Forvirring, idet nogle rykkede til
een Side, andre til en anden ; jeg kom om i
Sidegaden, men, som jeg aandede friere, følte jeg
meer den tnnge Vægt paa mit Hjerte. „Hvem var
det, Annnnziata kjørte med?" At hnn den
sidste Dag vilde til Earnevalet, sandt jeg naturligt,
men Herren i Slaabrøk? Ak ja, min førfte
Fot-modning var viftnok sand! Det maatte være
Ber-nardo. Ieg vilde overtydes derom. I Hast soer
jeg assted igjennem Sidegaderne og kom til Piazza
Eolonna, hvor Annnnziata boede, og posterede
mig ved Porten, sor at oppebie hendes Ankomst.
Snart kom ogsaa Vognen, og, som var jeg Hnsets
Tjener, sprang jeg til, Annnnziata hoppede ned
nden at see paa mig; nn kom Herren i Slaabrok,
han steg sor langsomt nd til at være Bernard o;
„Tak min Ven!" sagde han, og jeg hørte, at det var
den gamle Veniltde, saae øgsaa paa Fødderne øg den
brnne Kjøle, der haug nedensør Slaabrøkken, da hnn
steg nd, hvorledes jeg havde seilet i min Formodning.
^I^i^nrt^ rn^t^ Signora!" raabte jeg høit i min
Glæde. Annnnziata løe, sagde spøgende, at jeg
var et slet Menneske, øg at hnn vilde skynde sig børt
til Florents, men hendes Haand trykkede min. Salig
og med let Hjerte forlod jeg hende, jnblede høit d^t
vilde Raab. „Døe skal Den, der intet Lys har!" øg
saa havde jeg selv slet intet. Ieg tænkte imidlertid
knn paa hende og den gode gamle Kone, der sikkert,
alene sor at glæde hende, havde iført fig Slaabrok
og Rathne og saaledes deeltaget i Earnevalet, en

Glæde, hnn ikke syntes skabt sor. Og hvor smukt
og naturligt af Annunziata, at hnn ikke var kjørt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free