- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
151

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Deel - XI. Bernardo som deus ex machina. La Pruova d'un opera seria. Min første Improvisation. Den sidste Carnevalsdag

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

med Fremmede, ikke havde tilladt Bernardo eller
selv Eapelmesteren at kjøre i sin Vøgn. At jeg, i
det øieblik, jeg kjendte hende, var bleven skinsyg paa
Rathueu, var Røget, jeg ikke vilde indrømme før mig
selv; lykkelig øg glad var jeg, øg i Glæde vilde jeg
ende de faa Timer, der endnu vare tilbage, før
Earuevalet, søm eu Drøm, var til Ende. Ieg gik i
Festinø, det hele Theater var decøreret med
Guir-lander as Lamper og Lys, alle Loger vare opsyldte
med Maskerede og Fremmede nden Maske; sra
Par-terret gik en høi, bred Trappe øver det sædvanlige
^rchester, søm det ^skjulte, øg øp paa Seeuen, der
med Draperier øg Krandse var deeøreret til en
Balsal; tø ^rchestre vexlede med hinanden; ell
Mængde ^nagneri- øg Vettnrinmasker dandsede en
lystig Ringdands øm Bacchns øg Ariadne; de tøge
mig med i Kredsen, øg i Glæden gjørde jeg de sørste
Dandsetrin, øg sandt det saa lystigt, at det ikke
blev ved disse, nei, da jeg ud paa Ratten hoppede
hjem, gjorde jeg endnn en Svingom med de lvstige
Masker og raabte med dem. „den lykkeligste Rat vaa
det skjønneste Earneval!"

Min Søvn var knn kørt. Ieg tænkte i den
smnkke Mørgenstnnd paa Annnnziata, søm nn
maa-skee i dette øieblik sørlød Røm, tænkte paa de lystige
Earnevalsdage, der syntes at have skabt et nyt Liv
sør mig, øg nu, med al deres Iubel øg Vrimmel,
vare sorsvuudue. Ieg havde ingen Ro; jeg maatte
nd i den sriske Lnst. Alt var der med Eet
sor-andret. Alle Døre øg Bøntiker lnkkede, saa
Men-nesker paa Gaden, øg i Eørsø, hvør den lystige
Vrimmel igaar neppe knnde trænge sig frem, gik nn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free