Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Patriotisk Diktning og Nationalromantik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK FOLKEROMANTIK ` 47
indre Smerte, av Kjærlighet
og Sjælsadel. Her blir
Blomsterne til Mennesker og saa
igjen Menneskene til
Blomster. Ekstasen er
Livsbetingelsen for denne Poesi, og
Ekstasen er en Livets Rus
som umiddelbart gaar over i
en Aandens Rus. Til denne
aandige Anskuelse, denne
intuitive Aandiggjørelse av
alting, svarer Wergelands
Kunstform. Den eiendommelige
Wergelandstrofe er den minst
strofeagtige av alle
Versformer. Den stiger i Veiret som
en Soøile, den bærer de lange
Perioder med de tallrike
Innskudd. Rimene glitrer om den
Asbjørnsen.
som Lysreflekser, aldrig begrenser de den. Den stiger og stiger
og slutter bare av fordi Digteren er underkastet den jordiske Nød-
vendighet at han maa trekke
Pusten.
Men efter Wergelandstiden
fulgte den nasjonalromantiske
Periode. Allerede forlengst
hadde Malerne søkt til Norges
Natur og nu kom til
Düsseldorfskolens Bondemaleri. Det
drog Litteraturen efter sig,
0gsaa den søkte mot sit Lands
Natur og dets Folk, man saa
paa begge som Romantikere,
og hos Folket samlet man
Sagn og Eventyr. Ganske vist
var i den første Sagnsamling
Tonen slet ikke truffet, men
om Sagnene ikke virket ved
sig selv, bød de dog Emner
for digterisk Behandling. An-
Jørgen Moe.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
