Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - XIX. Strømninger efter Naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D’ANNUNZIO 233
denne Hverdagsro en forbidt Fortvilelse. Og hans Skjebne er end
grusommere, fordi det hele behandles som noget selvfølgelig. Hans
Far omkommer i Sandgraven, det er et likegyldig Tilfælde, som de
rette Vedkommende avfærdiger fortest mulig, og Sønnen faar trække
i Farens slitte Bukser. — Den direkte Motsætning til Verga er
d’Annunzio. Hans Stil er en gylden Rigdom, hvor Guldet ikke altid er
egte. Han har en sjælelig-sanselig Natur, han skildrer Sanserus,
Massernes Vildskap og Ekstase. Og der er altid en heroisk Trang hos
ham, en Begeistring og Løftning, som virker som Fanfare. Han sigter
paa den store Effekt, hans Roman og Drama henter Motiver fra
mange Kanter, og han gir dem alle sit eget overstrømmende Præg.
Roman og Drama er hos ham under Press av den retoriske Fylde
som han altid har rede. Han sætter sig i Positur med sine smukke
Idealer.
* *
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>