Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Namsenbroen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Namsenbroen
på fire spenn av 52, 52, 47 og 42 meters
lysvidde. Fig. 2 viser disposisjonen av
broen. Det nordre landkarret står på
fjell, mens de tre pillarer og det søndre
landkar hviler på en blannet sand» og
lergrunn. Mellem landkarrene og pil-
larene spenner broen sine vakre buer —
og veibanen på toppen av det hele. En
typisk betongbro.
Arbeidet blev påbegynt høsten 1912
og, som alltid ved et anlegg av store
dimensjoner, måtte man først gå i gang
med en hel del forberedende arbeider,
som tilsynelatende har litet med bro-
bygging å gjøre. Man planerte arbeids-
plass og tomter for lagerhus og verk-
sted, oplag for sand, pukksten og
trematerialer. Man var så heldig å finne
et godt sandtak oppe ved fergestedet,
og prøvene, som blev uttatt flere ganger
under byggetiden, viste at den egnet sig
ypperlig til å lage første klasses be-
tong av.
Anleggets smie blev såpass stor og
velutstyrt med verktøimaskiner at den
blev for et helt lite mekanisk verksted
å regne, og der utførte man de enklere
maskiner man fikk bruk for og en hel
masse arbeide også for andre anlegg i
nærheten, rekkverk til broer, veiskra-
per, bindhaker og ti tusenvis av skruer
bolter.
Det første som skulde gjøres ved
selve broanlegget var å legge fundamenr-
tene til de tre pillarer og det søndre
landkarret. Det skulde vise sig at dette
från
øm å
gjedde I
fr)
:
Fig. 2. Broens plan.
Brokarret til høire
(det søndre) er fun»
damentert i sand og
lere, likeledes de tre
illarer, hvorav den
Tenet til høire hviler
på paneler. Brokarret
til høire hviler på
fast fjell.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
