- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
23

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske turbiner

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norske turbiner 23

nens område. Vår kvernkall, beregnet som den var på
forholdsvis høie fall, liten vannmengde, og liten ydelse,
passet ikke stort andre steder enn i Norge. Og da der
kom fart i den tekniske utvikling, i renessansens tid, da
lå Norge utenfor det Europa som talte med her, landet
lå knekket og avmektig; og lyktes det enn for en norsk
bonde å komme frem til en bedre kvernkalltype enn før,
vilde hans opfinnelse i høiden få betydning for hans
bygd. Det land som var vår fasade ut mot verden,
det flate Danmark med sine stille åer, hadde ingen in-
teresse av hvad der blev utrettet på dette område av
ensomme bønder mellem de norske fjell.

I 1824, altså for noe over hundre år siden, innleverte
franskmannen Bourdin en avhandling til videnskapsaka-
demiet i Paris, en avhandling om teori og konstruksjon
av noe han hadde døpt med den helt nye betegnelse:
Turbin. Innretningen skulde tjene til å utnytte vannets
energi i fall, på en mere rasjonell og videnskapelig måte
enn det før hadde funnet sted ved de gamle strømhjul,
over» og underfallshjul. Fra den dagen regner man
turbinteoriens tilblivelse, og fra den dagen av blev den
ene seier efter den annen vunnet av videnskapsmenn
på dette felt ute i Europa. Teorien blev utformet videre
av franskmannen Poncelet, han som tillegges æren av
det prinsipp, som i våre dager brukes ved roterende
plenvannere, drevet av reaksjonstrykket, og tyskeren
Redtenbocher. 1834 er et merkeår i utviklingen, da var
det at den første Fourneyron-turbin blev satt i gang, og
i 1844 kom franskmannen Jonval og tyskeren Henschel
frem til sin reaksjonsturbin. Amerika gjorde sin første
store innsats da mr. Francis i 1849 bygget den turbin
som har fått navnet efter ham. Det varte lenge før
denne turbin kom til Europa. Den annen av de to tur:
bin-=hovedtyper som bygges i våre dager stammer også
fra Amerika, Peltons turbin fra 50-årene, mens man dog

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free