Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske turbiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Store norske ingeniørarbeider
i Europa, før Peltons idé blev kjent, hadde syslet med
lignende konstruksjoner.
Hvordan var så forholdene på dette område i Norge
i dette tidsrum, den annen fjerdedel av det 19. århundre?
Ak, såre trøstesløse! Vi var — tross vår nyerhvervede
politiske frihet, tross megen skryt og sterke skåltaler —
ikke delaktige i den tekniske kultur ute i verden, og i
Norge var der i dette tidsrum ikke mange, hvis der var
noen, som ante at nu blev grunnvollen lagt for det som
i det næste århundre skulde bli en av Norges økonomi-
ske grunnpiller. Norge var dengang et fattig land, vi
slet med en dårlig valuta, og selv om der ikke manglet
gløgge hoder og våkne sinn, var forholdene slik den-
gangen, at ingen formådde å knytte den avbrutte ut-
viklingstråd mellem den gamle norske kvernkall til den
nye tids videnskapelige konstruerte turbin.
Men fra midten av det 19. århundre kom der et om-
slag, vet vi. Tidene begynte å bli gode, mange unge
nordmenn reiste ut for å se og lære, og mange av dem
kom også hjem med tekniske kunnskaper og gode idéer.
Det første navn som på dette område må nevnes var
J. Jensen, en av stifterne av det tradisjonsrike Myrens
Verksted i Oslo. Han var kanske den første i vårt land
som konstruerte vannhjul efter ingeniørmessige prin-
sipper, mens det før mest hadde vært bygdesnekkere og
tømmermenn som hadde laget dem efter beste skjønn.
Ved Griuners Mølle ved Akerselven bygget han 1844 et
vannhjul, som er i drift den dag i dag.”) Ved midten av
århundret var det også at de to verksteder, som skulde
få mest betydning for norsk turbinbygging, «Myra» og
«Kværner» blev startet.
Den første turbin som vi med sikkerhet vet er bygget
i Norge var en liten tasse på omkring 3 hk., som Jen-
1) Ifølge direktør M. de Lange Kobberstad, fra hvis artikkel om
vannkraftsmaskinenes utvikling, Teknisk Ukeblad 1924, mange av
de her anførte oplysninger stammer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
