Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske turbiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske turbiner 25
sen bygget i den siste del av 50-årene, og som han brukte
til å drive en slipesten og en dreierbenk med ved My:
rens Verksted. «Skotske» kalte man disse første turbi-
nene som blev bygget her i landet, og det var i sannhet
meget enkle innretninger. Ikke stort mere innviklet i
sin virkemåte enn kvernkallen, men nu bygget av jern.
Der blev bygget ikke så få av disse turbinene i 60-årene
her hos oss, og tar man sig en tur ved Akerselven like
nedenfor Sagene, kan man i forholdsvis idylliske omgi-
velser se en av disse, den norske turbinbyggings første
frembringelser ligge der, rusten ganske visst, men dog
vel bevart. Som så mange gamle maskiner i vårt land
er denne interessante turbinen husvill. Den venter på
plass i det tekniske museum, som ennu ikke er bygget.
Ellers har vi lite greie på hvad som blev levert av de
norske verksteder i denne tid. Den turbin som ved
Myrens Verksted er katalogisert som «nr. l» er fra
1867 og levert til Ekers Papirmølle. Man har tegninger
av den, og den skulde ved et fall på 33 meter levere
55 hk. Men alt tyder på at verkstedet, for å kunne levere
en såpass høit utviklet maskin som denne, har måttet
ha erfaringer fra andre, mindre anlegg.
En mektig løftestang for den norske turbinbygging
blev tresliperiene, som i slutten av 60-årene begynte sin
virksomhet i vårt land. Ved disse fikk man bruk for
turbiner med stor ydelse og god regulering, og behovet
for dem var såpass stort at de norske verksteder kunde
ofre litt mere på saken.
Ved siden av J. Jensen og hans bror Andreas Jensen,
er der særlig ett navn som raker op i den norske turbin-
byggings historie: Det er ingeniør Chr. B. Mohn. Han
hadde fått et godt teoretisk grunnlag i utlandet, og den
turbin som han i 1870 bygget ved Christiania Maskin-
verksted, en såkalt Jonval-turbin, betegner en merkepel
i utviklingen.
Vi skal ikke her gå inn på alle de gamle turbintyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
