Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske turbiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske turbiner 29
røret vilde springe ved det voldsomme støt som vilde
opstå. For plutselig å kunne stanse turbinen, har man
en såkalt «deflektor», en knivskarp plate, som skjærer
inn i strålen utenfor åpningen og bøier den av, slik at
den ikke lenger treffer skovlene. Både nålereguleringen
og deflektorbevegelsen foregår naturligvis ved maskin-
kraft, vannets trykk på stempler overføres med en
sindrig mekanisme. Selve regulatorens opgave er det
da og sette reguleringen i gang selv ved de laveste be-
lastningsvariasjoner, og som et eksempel på hvor høit
kravene stilles til moderne regulatorkonstruksjoner,
skal nevnes at ved de store turbiner ved Nore-anleg-
gene forlanges det at omdreiningstallet ikke får stige
over 15 pct. når belastningen plutselig går ned til null,
og trykkstigningen i røret ikke over 10 pet.
Ved lavtrykksturbiner foregår reguleringen i lede-
apparatet, som ved Francis-turbiner består av en krans
med skråtstillede skovler. Synker belastningen, svinger
alle skovlene om sine midtakser, slik at åpningen van-
net må passere igjennem blir mindre og mindre, inntil
de dekker helt og turbinen stanser. Også ved slike tur-
biner må man ha en egen maskin som kan utføre dette
meget tunge arbeide efter «ordre» fra selve regulatoren,
som ved de minste forandringer i omdreiningstallet
skrider inn.
Vi har tatt et overblikk over hovedpunktene for tur-
binbyggingen i våre dager for å ha noe konkret å holde
oss til. I 70-årene, den tid vi var kommet frem til i
utviklingen herhjemme, hadde ennu ikke disse to hoved-
typer utkrystallisert sig, der var ennu meget å gjøre for
opfinneren, selv på områder som vedrørte selve turbi-
nenes virkemåte. Av beregninger utført av Chr. B.
Mohn ser vi at han i 1870 regnet med en virkningsgrad
av 70 pct. ved sin turbin. Av beregningsprotokollene
ved Myren fremgår det at man her på samme tid regnet
med å opnå 65—75 pct. Det vil si at denne overordent-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
