Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske turbiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 Store norske ingeniørarbeider
lig dyktige ingeniør slog sig til tåls med at tredve procent
av vannfallets energi gikk unyttet gjennem turbinen.
Vi skal senere se hvorledes det, i de siste års utvikling,
har lykkes for norske ingeniører å bringe denne andel
ned. Det er fortellingen om kamper og seire på tegner
brettets og verkstedets ublodige valplass, det er fortel-
lingen om teknisk idealitets kamp mot små og fattige
forhold, om et lite lands forbausende innsats i den tek:
niske verdenskultur.
Som forholdene lå an i Norge, var spørsmålet ennu
først og fremst det, om verkstedet kunde skaffe en tur-
bin for tilstrekkelig billig pris, og som kunde «trekke»
godt nok. Foruten «Myra» og «Kværner» blev det efter
hvert en hel rekke norske verksteder som gav sig av
med turbinbygging, ja så og si alle verksteder mente sig
berettiget til å inngi anbud på turbiner. Skipsbyggeriene
Aker, Nyland og Trondhjems mekaniske Verksted og
mange andre laget turbiner i denne tid, men de fleste
innså jo snart at turbiner ikke stod i klasse med hvile
kensomhelst annen jernkonstruksjon. Teorien var det
nok også så som så med dengangen på mange steder.
At de turbiner som blev bygget var solide og brukbare
saker får man dog hyppig beviser for. I april 1926 kom
der således en mann fra Nydalens fabrikker til Myren
med en såkalt turbinsko, en metalplate, som bærer tryk-
ket av akslen i de gammeldagse turbiner. Den var gått
i stykker og spørsmålet var om Myrens mek. Verksted
kunde skaffe en ny. Fra arkivet blev hentet frem teg-
ningen, den var fra 1877, og der fant man også målene
på turbinskoen; de viste sig å stemme nøiagtig. Denne
turbinen hadde gått i et halvt hundre år, og fikk nu sin
første reparasjon!
De verkstedene, som leverte maskiner til tresliperier,
fikk i regelen også levere turbinene til dem, slik har det
sig at disse to grener av maskinteknikken står i nøie
sammenheng her i landet, og at disse verkstedene blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
