Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Måbødalsveien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MÅAÅBØDALSVEIEN
Der eksisterer et stort antall bøker om Norge på det
engelske sprog, ja der skal være mellem to og tre tusen
av dem. Når man leser disse bøker, for det meste reise-
skildringer, blir man avvekslende irritert og varm om
hjertet. Ofte er der misforståelser, oftere overfladisk-
het, undertiden vrangvilje, meget ofte velvillig beun-
dring. De finner mangt at forundre sig over, og menin-
gene om land og folk er vidt forskjellige eftersom for-
fatteren er innstillet, det hell han har hatt på sin reise,
tidspunktet da han besøkte Norge o. s. v. Men om en
ting er dommen merkverdig enstemmig: De norske
veier.
Det er beundring, ofte meget sterk beundring. Å
reise i karjol eller stolkjerre gjennem Norge, sier
mange av dem, hører til de største gleder som overho-
det finnes i reiseliv. Jernbaner kan være bra nok, damp:-
båtene i Norge er også meget bra, men intet kan sam:-
menlignes med å reise landéveien i Norge, med en
sprek fjording mellem skjekene. Storartet ingeniørar-
beide, sier utlendingene, makeløst godt gjort og ypper-
lig vedlikeholdt, godt administrert!
Det er ikke fritt for at en nordmann leser det med
forundring. På den tiden de fleste av disse bøkene er
skrevet, tidsrummet 1860—1913, var der skrik på jern-
baner i Norge. Veien var ikke et tarvelig surrogat en
gang, jernbaner, mere jernbaner, lød det fra alle di-
strikter. Og så kommer utlendingene og finner at våre
7 — Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
