Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Måbødalsveien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44. Store norske ingeniørarbeider
veier er så fine og godt organisert, at de ikke vet noe
bedre å reise på!
En av de veier som alltid har vakt mest beundring i
Norge er den som går fra Odda i Hardanger til Dalen
i Telemark. Før Bergensbanen kom, var der også en
enestående trafikk over fjellet og Røldalsgryten. Lange
karavaner av stolkjerrer med henrykte turister av alle
nasjoner slanget sig nedover Austmannlia eller Håra-
brekkene og begeistringen kunde stige til ekstase når
turisten i Seljestadjuvet fikk øie på den gamle vei, den
som før 1870-årene hadde vært den eneste adkomst til
Røldal fra Hardanger. Før bilene kom brukte man en
dag fra Odda til Røldal, næste dag drog man avgårde
og opover Haukelifjell og kom til Vågsli eller til Hau-
keligrend. Først den tredje dag kom man til Dalen.
Nu suser man i bilen fra Odda om formiddagen og spi-
ser lunch på Breifonn Hotel i Røldal, middag på Hau-
kelisæter, kan hende, og aftens i Dalen i Telemark!
En ny tid er kommet med bilene, en revolusjon av
våre tilvante begreper om kjøring på landeveien, en
revolusjon så dyptgripende og omfattende, at vi enda
ikke har formådd å fatte det. Vi hører med en viss for-
undring at i Amerika, landet med verdens tetteste og
mest utviklede jernbanenett, søker jernbaneselskapene
om tillatelse til å nedlegge jernbaner, der har en trafikk
som er meget stor efter norske forhold, fordi de ikke
greier konkurransen med bilene. Og det er jernbaner
som ligger i flatt terreng, billige å bygge, i et land med
kull og vannkraft og elektrisitet i overflod.
Nu bygger vi jernbaner i Norge. Vi bygger f. eks.
Flåmsbanen, gjennem et terreng så vanskelig og så dyrt
at det neppe vilde kunne forsvares økonomisk å bygge
bane der, om den hadde en trafikk som Drammensba-
nen. Men kanskje Flåmsbanen allikevel kommer til å
gjøre sin store nytte, den reiste diskusjon og vakte folk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
