Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Måbødalsveien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Måbødalsveien 45
til forståelse av at vi er kommet til et nytt tidehverv i
kommunikasjonene: Veiens renessanse!
Høsten 1924 feiret Norges veivæsen et tredobbelt
jubileum: Det var 650 år siden Magnus Lagarbøtter i sitt
store lovverk samlet og utvidet de ældgamle bestem-
melser, som hadde vært om veiene i Norge, 300 år siden
at Christian IV lot bygge Norges første kjørevei fra
Hokksund til Kongsberg og 100 år siden at Stortinget
gav en forbedret veilov. Mange andre merkeår har veir-
vesenet hatt, selvsagt, men mon det ikke allikevel nettop
i våre dager står ved det største vendepunkt av dem
alle?
Den internasjonale utvikling tyder på det. Bilens
seiersgang er en kjendsgjerning, og det tykke skall av
gammeldagshet og fordommer, som har stengt for utvik-
lingen her hjemme, ser ut til å ville briste, ja revner så
det er en lyst å legge merke til det.
Når dette er så, må en stor del av æren tilskrives den
mann, som har stått i spissen for det norske veivesen i
disse betydningsfulle år — veidirektør, ingeniør An-
dreas Baalsrud. Med ildnende begeistring har han slått
til lyd for og fått sin etat med på nye idéer, som han
ofte hentet fra utlandet, men som han alltid har tilpas-
set og lempet efter våre hjemlige forhold.
Han overtok ganske visst en ypperlig arv i form av et
velorganisert veivesen og god veibyggertradisjon, men
det nye tidehverv trengte nye menn og nye idéer. Det
er Norges veivesens opgave idag å møte de nye tiders
krav, og gjøre våre gamle, gode veier motstandsdyktige
til å tåle den forøkede belastning av bilene og bygge
nye veier, som fra begynnelsen av er beregnet på bil
trafikk. Her gjelder det at vi ikke taper hodet og ka-
ster våre nasjonale veibyggertradisjoner vekk som
verdiløse, men bygger det nye på det gamle. Og det vi-
ser sig at det ikke alene er mulig, men nettop vår mest
nasjonale veibygningsmetode, grusveien og stenlags-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
