Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TUNHØVDDAMMEN
Den rivende utvikling som har funnet sted på vann-
kraftutbyggingens område i vårt land, er omtalt på et
annet sted i denne boken, under beskrivelsen av Mørk-
foss-Solbergfossanlegget. Ved dette anlegg har man
de typiske betingelser for utbygning av våre store vass-
drag på Østlandet — forholdsvis liten fallhøide og stor
vannmengde, kraftstasjonene ligger på rad nedover
elven — Mørkfoss-Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma,
Hafslund og Sarpfossanleggene, alle avhengig av den
fellesregulering Glommen får eller ikke får. I motset-
ning til disse anlegg har man de typiske høitrykks-
anlegg, hvor fallhøiden er meget stor, vannmengden
gjerne mindre, og hvor man foretar omfattende regu-
leringsarbeider bare for å kunne unytte et eneste fall.
Slike forhold finner man ved Tysse, ved Rjukan og ved
statens veldige nyanlegg ved Nore. Det fall som frem-
kommer må her betragtes under ett, selv om man av
tekniske grunner deler det op i flere som ved Rjukan
og Nore.
Selv det vannrikeste og fosserikeste vassdrag er tem-
melig verdiløst til kraftutbygning, hvis det ikke har
reguleringsmuligheter, d. v. s. man bør kunne opmagar
sinere vannet i ett eller flere reguleringsbassenger, slik
at kraftstasjonen kan gå med nogenlunde jevn belast-
ning hele året rundt. De fleste norske elver har sit ut-
spring på en fjellvidde, opunder den evige sne. Følgen
er at vannstanden, som under full snesmeltning i juli
kan være meget betydelig, kan skrumpe inn til en brøk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
