Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 Store norske ingeniørarbeider
del av gjennemsnittet i vintertiden. Skulde man bygge
en kraftstasjon for en slik uregulert elv, måtte man da
enten bygge den av meget beskjedne dimensjoner, slik
at den energimengde den kunne levere året rundt var
liten, eller så måtte man gå til et stort og dyrt anlegg,
som bare kunde tas i fullt i bruk en kort del av året.
Man behøver ikke ha stor innsikt for å forstå at begge
dele er i høieste grad uøkonomisk. I det første tilfelle
kaster man vekk de rike muligheter til større energi-
leveranse, i det annet tilfelle lar man store og kostbare
maskiner stå til unytte mesteparten av året, og kan vel
heller ikke gjøre regning på å avsette den store energi-
mengde nettop på den varmeste tid av året.
Jeg kommer med disse temmelig selvfølgelige betragt-
ninger som en innledning til et kapitel om Tunhøvd=
dammen, for på forhånd å bibringe leseren en forstå-
else av hvor umåtelig viktige disse reguleringsanlegg
er, hvor berettiget det er å ofre penger på dem. Ellers
frykter jeg for at man kunde synes at det her rulles
med millioner uten at man opnår tilsvarende fordeler.
Man bruker masser av penger for å kunne opnå å heve
et fjellvanns vannstand med 23 meter, setter værdifull
jord under vann og ødelegger fisket. Det er da sundt å
tenke på at disse 23 meters reguleringshøide i Tunhøvd-
fjorden muliggjør at Norge får utnyttet en av de stør-
ste kraftkilder i Europa, mens uten denne regulering
vilde enhver utbygning av de 454 meter høie Norefall
være næsten totalt bortkastet. |
Det er mulig at Tunhøvddammen ikke er utført efter
de allermest moderne prinsipper — der strides i inge
niørkredser om den damtypen som er anvendt er den
heldigste, men med denne innrømmelse kan man iallfall
si om Tunhøvddammen at den er den største dam i
Norge, har budt ingeniørene store vanskeligheter, van-
skeligheter som er blitt overvunnet med utfoldelsen av
kraft og utholdenhet, og at den innen sin type sikkert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
