- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
64

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64 Store norske ingeniørarbeider

I januar 1915 besluttet så Stortinget at selve anlegget
skulde påbegynnes, men først i 1917 bestemte det sig til
den reguleringshøide som dammen blev utført til, nem-
lig 23 m.

Tunhøvdfjorden bestod før reguleringen av tre for-
skjellige vann, adskilt ved stryk. Det var Storfjord
ovenfor Bustrøm, Tonnevikfjord mellem Bustrøm og
Gravikstrøm og Øigardsfjord mellem Gravikstrøm og
utløpet i Øygardsoset. For å kunne tappe alle tre bas-
senger til laveste vannstand måtte man grave kanaler
mellem dem i en samlet lengde av omtrent en kilometer.

Før vi går videre kan det ha sin interesse å se litt på
en dams opgave — i sin almindelighet. Det man til-
streber med en dam er å få en vannbeholdning så stor
at man ved hjelp av den kan utjevne flom og lav vann-
stand. Er reguleringsbassenget meget stort kan man
opnå det ved å tappe det eller demme det op til en
vannstand som ligger lite fra den normale. Tenker vi
oss f. eks. at man kan heve eller senke vannstanden i
et vann, som er 100 kvadratkilometer stort, I meter, så
opnår man å ha en disponibelt reguleringsvannmengde
av ca. 100 X 1000 X 1000 X I = 100 millioner kubikk-
meter vann. Men hadde vannet bare hatt det halve flate-
innhold, 50 kvadratkilometer, måtte man demme det
op eller kunne senke det 2 m. for å få den samme regu-
leringsvannmengde. Men her kommer også en annen
ting til: Et vann har jo aldri loddrette sider. Følgen er
at man vinner mere ved å demme op enn å tappe, idet
et langgrunt vann ved å senkes en meter kan miste en
meget stor del av sitt flateinnhold.

En dams styrke er enn videre kun avhengig av vanne
høiden, ikke av vannets flateinnhold. En dam på fem
meters høide må bygges like sterk enten den skal holde
inne en sjø på 100 eller 1 kvadratkilometer. Det eneste
kan være, at ved meget store sjøer må man ta hensyn
til bølgeslaget, som man kan se bort fra ved små.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free