- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
65

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tunhøvddammen 65

Ved Tunhøvddammen vant man meget mere inn ved
de siste metrene enn ved de første, og ved å gå til en
høide mellem nederste uttapningsvannstand til høieste
på 23 meter, opnådde man å få et reservoir på 360 mil-
lioner kubikkmeter, hvilket setter en istand til å holde
en jevn vannføring til Noreturbinene på 19,2 kubikk-
meter i sekundet, men til gjengjeld fordrer de siste
metrene i høiden av dammen at den må utføres for-
holdsvis meget sterkere enn det ellers hadde været nød-
vendig og gjør dessuten at mere og mere dyrket mark
og skog ødelegges. Både utgifter og inntekter, kan man
Si, stiger meget hurtig til slutt, og det er klart at man
derfor må passe på at man ikke demmer op til en høiere
reguleringsvannstand enn den som er nødvendig. Har
man stort nok basseng til å kunne gjøre vannstanden
jevn hele året rundt, uten å slippe ut noe i flomtiden,
har man opnådd alt som kan opnås, og videre opdem-
ning vilde være helt bortkastet.

Det blev besluttet at Tunhøvddammen skulde bygges
som gravitasjonsdam av betong, det siste av den grunn
at der ikke var gode stenbrudd i nærheten. Hadde dam-
men vært bygget 10 år senere, er det nok mulig at man
hadde valgt en annen type enn gravitasjonsdam, men
derom tvistes som sagt de lærde. Men da vi bør vite
hvad en gravitasjonsdam egentlig er, og samtidig lære
hvad som utmerker de andre damtyper, skal vi gjøre et
litet tanke-eksperiment.

Vi tenker oss at vi har en kasse med bunn, og tre si-
der. Den siste mangler, men vi vil sette noe der som
kan gjøre at kassen kan holde vann. Vi kan da legge
en tung kloss på bunnen av kassen ved den manglende
veggen, så tung og bred at om vi fyller kassen med
vann, så vil den ikke hverken skyves ut eller velte, men
holde vannet tilbake ved hjelp av sin vekt og sin sta-
bilitet. En slik kloss vilde da svare til en gravitasjons-
dam. Den er bred nede for å stå støtt så den ikke vel-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free