Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tunhøvddammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 Store norske ingeniørarbeider
en stasjon på Bergenbanen, som hadde forbindelse med
Tunhøvdfjordens nordre ende ved en 30 kilometer lang
transportvei. Denne veien måtte påkostes meget og
være underkastet et meget godt tilsyn og vedlikehold,
for å kunne klare transporten med lastebiler, men disse
utlegg kommer jo også distriktene til gode.
Fra nordenden av fjorden og ned til anlegget måtte
transporten foregå med lektere om sommeren og kjør
ring over isen om vinteren. Det kunde synes å være
kostbart å gå i gang med slikt som her skal til — kai-
anlegg, kraner o. s. v., men det måtte man ha allikevel,
fordi sandtransporten måtte foregå på fjorden fra sand-
taket ved Bustrøm, ca. 6 km. ovenfor anlegget. At det
ikke var småtteri som blev transportert «sjøveien» viser
følgende tall: I årene 1915—19 blev der kjørt op til
nordenden av vannet ca. 16600 tonn med anleggsvarer,
vesentlig cement, hvorav over halvdelen med hest. Der-
til kom transporten over Tunhøvdfjorden av 5 000 tonn
huggen sten til å dekke dammens luftside med, og ca.
30 000 kubikkmeter sand fra Bustrøm.
«Flåten» bestod av to motorslepebåter og tre jern-
lektere med 500 tonn lasteevne og dessuten fire motor-
lektere. De siste blev bygget av tre ved selve anlegget,
så man måtte drive på med skibsbygging også! Den
største av motorslepebåtene blev også bygget ved an-
legget, så man kan forstå at skibsbyggeren, C. Løvås,
hadde nok å bestille. Båttransporten pågikk hver som-
mer fra begynnelsen av juni til ut i november.
Resten av året blev mennesker og varer kjørt over
isen med leiede hester. Og det var ikke spøk, mangen
en gang! Man må huske på at Tunhøvdfjorden ikke lig-
ger langt fra Hardangerviddas høifjellsslette, og det var
langt frem til civilisasjonen — 50 km. over isen og lander
veien ned til Nesbyen. Det som om sommeren var den
rene lystreise, med motorbåt over vannet og bil nedover
Rukkedalen, var om høsten, vinteren og våren en reise:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
