Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjuksabroen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82 Store norske ingeniørarbeider
med Hjuksabroen skal vi forsøke å danne oss et inn-
trykk av hvordan slike broer blir til, og hvorfor de byg-
ges slik.
Det er selvfølgelig ikke utslag av artistisk trang hos
ingeniøren når han bygger en bro som denne, men når
den allikevel ferdig fremtrær som en skjønnhetsåpen-
baring, så er det fordi vi her, som så ofte ellers, støter
på den lov at det hensiktsmessigste er det vakreste.
Opgaven som forelå da Statsbanenes Brokontor
skulde begynne planleggelsen for broen var denne:
Over en liten elv, som renner i bunnen av en dyp og
bred kløft, skulde gå en bro i over fem og seksti meters
høide over dalbunnen. Man undersøkte som vanlig en
rekke forskjellige alternativer, og man var foreløbig
blitt stående ved at den skulde bygges som stenbro med
et midtspenn på 75 meter. Når broen allikevel blev
bygget av stål, kom det av at det hastet med å få den
ferdig, da Bratsbergbanen blev besluttet i 1913 av Stor-
tinget og den skulde være ferdig i løpet av kort tid,
nemlig til våren 1916. Det viste sig forresten også at det
var vanskelig å få brukbar byggesten på stedet.
Det billigste stålbroalternativ viste sig å være en fakk-
verksbro med brobanen liggende på toppen bestående
av tre spenn, på to fakkverkspilarer med et midtspenn
på ca. 40 meter. Når heller ikke dette alternativ blev
utført, kom det av at man var redd for å feste pilarene
på det uregelmessige og bratte fjell. Til slutt blev man
stående ved den plan som er vist på billedet. Den øvere
ste del av tegningen viser et snitt av delen ved bro-
stedet, mens broens konstruksjonsledd er antydet, den
nederste viser fundamentenes plasering sett ovenfra.
Som man ser går der en bue over hele dalen fra so-
lide fundamenter — vederlag — på begge sider. På
toppen av buen ligger selve brobanen og mellem den og
buen går der støtter som holder den oppe. Fra veder-
lagene og til «land» føres brobanen videre på «pendel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
