- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
173

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En norsk maling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En norsk maling 173

og malt dette ut på bretter til prøve, viste det sig, efter
et par ukers forløp, at farven blev gråbrun, for så igjen,
efter en måneds tid, å bli hvit. En annen gang fikk man
et snehvitt pigment, som blev utrørt med olje. Efter
ukers forløp stod malingen like hvit som den første dag,
farven var altså stabil, men hadde en kjedelig egenskap,
som man ikke hadde regnet med — den tørket over:
hodet ikke! I den form var altså pigmentet ubrukelig.
Kun den som har satt hele sin kraft inn på løsningen
av et problem vil kunne forstå den spenning hvormed
kjemikerne imøteså resultatet av prøvene, og den seiers=
glede de fylltes med da de var kommet frem dit de
vilde! Som en kjemi-ingeniør engang uttrykte det: Det
å behandle kjemiske apparater er som å spille på violin,
en liten forandring kan medføre at den rene tone, som
skal falle inn, kan forvandle samspillet til en stygg dis-
harmoni, ødelegge det hele!

Det var først efter inngående undersøkelser og om-
fattende prøver at man til slutt mente å ha betryggende
grunnlag for å gå over til industriell fremstilling. En
prøve, som der stod respekt av, fikk man da Stadion i
Oslo i 1915 blev malt med den nye maling, som fikk
navnet «Titanhvitt», fremstillet på Lysaker. Den nye
norske maling var et faktum! Til industriell utnyttelse
av erfaringene blev så dannet Titan Co., A/S. Selska-
- pet sikret sig de store titanmalmgruper på Vestlandet,
hvor den grupedrift som engelskmennene hadde forlatt
i Rægefjord blev gjenoptatt, utvidet og modernisert.
Efter lang leting fant man de beste betingelser for et
fabrikkanlegg i Fredrikstad, på de store områder som
byen hadde reservert industrien på Glommens venstre
side. Her, ute på den flate øren utenfor Gamlebyen blev
fabrikkanlegget bygget, og under store vanskeligheter,
da byggeperioden strakte sig gjennem de siste krigsår.

Tross de omfattende forsøk og forberedelser som var
gjort, undgikk man heller her de vanskeligheter, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free