- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
9

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9

gang, hvis der ikke var den merkelighet ved den at der
bokstavelig talt ikke vil vokse andet i den end disse mørkfiolette
toskeflabbene dere vet nok. Hver eneste vaar kjøper jeg frø
for mine sparepenger, jeg planter og vander og steller; men
naar sommeren kommer, staar der allikevel ikke andet i min
have end store, frodige toskeflabber. Og det er grulig kjedelig,
især for det stygge navnet de har.

Nu tænker jeg det kan være paa tide at jeg beskriver alle
os barn, vi smaapiker og smaagutter som altid er sammen, og
som jeg vil fortælle om i min bok.

Det er Peder „til provsten" med sine søvnige, brune øine
og fregner saa store som bygkorn. Peder til provsten er
forresten en feig gut. Han har aldrig nogen mening, og hadde
han en, turde han aldrig staa ved den, hvis nogen sa ham imot.
Grulig kuldskjær er han ogsaa, gaar med skjerf og votter bare
der kommer en snefiile ned. Peder er forresten svært Snild, og
gjør alt hvad jeg vil. Saa er det bror Karsten. Han er litt
yngre end os andre, og bryr sig igrunden ikke om andet end
om knapper, især saadanne som rangler, og at snakke om rigtig
sterke „mænder", især om hvormeget de kan løfte i en
lillefinger i strak arm. Karsten er forresten svær til at overdrive
— folk sier nok at jeg ogsaa overdriver og sætter saus paa
alting, men de skulde bare høre "Karsten, sier jeg da. Forresten
overdriver ikke jeg, jeg har bare en livlig fantasi. — Men nu
maa jeg gaa videre.

Saa er det Ezekiel Weiby. Han er fjorten aar og har et
usigelig smalt ansigt, ikke bredere end et pennal omtrent. Naar
Ezekiel Weiby snakker, saa spruter og spytter han; det staar
som en hel dusj om ham, saa en maa passe paa ikke at komme i
nærheten av ham. Jeg vil virkelig en gang spørre ham om
der ikke er en feil ved hans spytkjertler. Ezekiel er forresten
svært flink og læser alle mulige bøker; men naar han er ute
mellem os andre, saa vil han at vi alle skal sitte stille og høre
ham fortælle om alt det han læser om dagen. En stund kan
det være noksaa morsomt ogsaa, men jeg blir snart kjed, for
jeg orker aldrig at sitte længe stille ad gangen. Det er noksaa
rart; andre mennesker orker ikke at gaa og springe, jeg orker
ikke at sitte rolig, jeg.

Nils Trap er den kjækkeste av guttene. Han har en grulig
krum næse, akkurat som en rigtig god heklekrok; han gaar
aldrig med ytterfrak, men helst med hænderne i lommen og
plystrer:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free