- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
11

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

11

sier, saa er det ikke hyggelig at leke ute heller. Da tyr vi
op paa vedbodkammerset — et hyggelig litet kammers som er
ovenpaa vor vedbod. Der staar ikke andet deroppe end en
kasse med oker, som vi smører os til paa, men sandelig
har vi ikke mangen moro der allikevel. Ezekiel har rigtignok
en ubetvingelig lyst til at holde foredrag deroppe, spruter og
dusjer som et litet springvand. Naar jeg blir kjed av det,
lister jeg mig bak ham og gir ham et litet engelsk puf i ryggen,
for jeg er flink til at bokse, ser dere.

„Kom an — kan du staa for et engelsk puf?" — og saa
snurrer jeg hænderne fort om hinanden, saadan som jeg har
set engelske matroser gjøre, og anbringer min knyttede haand
med et raskt puf midt i Ezekiels mave!

Ezekiel vrir sig som en orm, og verger sig med de smale,
veke fingrene sine. Og de andre ler, og Ezekiel og jeg ler
med, og saa ler vi allesammen.

— — Ja slik er jeg — Inger Johanne „til byfogden", og
slik har vi det hjemme!

KRIG

Det var vel et vinterveir den dag, som man skulde lete
efter maken til. Det hadde snedd dygtig et par dage,
alle heiene og stenene rundt vort gamle hus var ganske
borte, og nogen bløte, deilige, snehvite rundinger var kommet
isteden, som man fik den største lyst av verden til at stupe
kraake i.

Dagen før hadde det tinet litet bitte grand, men om natten
hadde det frosset paa igjen, og da solen den dag kom op, var
der strødd ti-tusener av diamanter utover paa alle kanter; det
skinnet, blinket, glitret og lyste saa det skar i øinene.

Og opover grenene og nedover stammerne paa alle de gamle
trærne nedigjennem bakken, sat bitte smaa haardfrosne, glitrende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free