- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
20

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

ikke vilde ha hverken vin eller kake mere, og Nils Trap ertet
mig med at jeg var blit ganske hvit paa næsen av angst.

Men som vi sat der og saa paa hverandre og ikke rigtig
kunde komme igang med noget igien, hørte vi pludselig en
stemme:
„Peder."

„Det er far," sa Peder og huket sig dypt ned, endda han
umulig kunde sees nedenfra.

„Hys — ss — ti stille — hys!" — vi laa over hverandre
i en haug, rædde og stille.

„Peder," kom det dernedenfra igjen, „kom ned paa øieblikket,
jeg vet du er deroppe,"

„Hys — ti bare stille, ikke et muk." Dødsstilhet.
„Ja kommer du ikke nu paa timen’- — — provsten var
rasende; vi hørte det paa stemmen.

„Jeg maa gaa," sa Peder og reiste sig op, „jeg maa — jeg
maa" — han klavret op, vi andre kikket med bare hoderne op
for at se hvorledes det gik

Dernede stod provsten uten hat i bare paryk og lynende
sint. Det var ikke godt at være Peder nu. Han klavret
uendelig langsomt nedover. Provsten truet op til alle vore seks
hoder som ståk op av fangehullet:

„Ja kom bare en anden gang slik — kom bare — I skal
faa kjende det paa rygstykkerne deres — store mennesker, som
dere er — at slaa folk ihjel med stener?" —

„Ja, men vi slog jo ikke ihjel nogen," ropte Karsten.
Jeg blev rent forfærdet over Karsten, at han turde rope slik
til provsten, som imidlertid ikke tok den mindste notis av ham;
Peder var nemlig endelig kommet indenfor hans rækkevidde,
saa han fik andet at gjøre.

Først en ørefik paa den ene side: „Jeg skal lære dig, jeg"
— saa en ørefik paa den anden side: „Næsten slaat din egen
mor ihjel —og han slog. Men tænk: endda jeg hadde saa
grulig vondt av Peder, saa vondt at jeg tror jeg gjerne skulde
ha tat slagene i hans sted — vi var jo like skyldige — saa
var der noget saa græsselig spændende ved at se paa Peder
og provsten dernede, at det næsten føltes som en skuffelse da
provsten tok Peder i den venstre øreflip og drog ham med sig
nedover. Gutterne hadde nylig anlagt en liten vei nedover heien
og ind til en liten bakport i provstens have. Det kom godt
med for Peder nu at der var nogenlunde banet vei, da han
blev ført avsted ved øreflippen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free