- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
37

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37

ringeste greie paa hvorledes han skulde komme ind; — tilslut
maate jeg klyve op og banke paa pikekammervinduet.
Kokke-piken kom ut, flyende sint paa mig — det var min skyld det
hele, sa hun. Og jeg som næsten hadde trukket armene
mine av led for at faa Peder hjem igjen! Men saadan er
verden.

„Der kan du se, Karsten," sa jeg, „var det nu ikke godt
at jeg passet paa dig saa du ikke fik noget at drikke?"

„Aa, jeg er sterk jeg, skal jeg si dig — ti ganger sterkere
end Peder — kom skal vi trække krok skal du faa se — du
kan ta baade langemanden og pekefingeren din — jeg skal bare
ta lillefingeren."

Men jeg hadde ingen lyst at trække krok ute paa mørke
gaten klokken to-tre om natten.

Næste dag da jeg gik paa skolen, strøk jeg indom provstens
kjøkken. Jeg vilde snakke med kokkepiken, for jeg var sint
fordi hun hadde sagt at det var min skyld at Peder var syk.

Hun stod ute i gaarden og skurte gryter. „Jeg vilde bare
ind og si dig," sa jeg, „at Peder var syk av seks kopper kaffe
og sterkt øl — og ikke var det min skyld —."

„Du kunde vel ha passet paa ham, du," sa kokkepiken,
„siden du skal ha saa god forstand, som folk kyter av —."

Det var ganske merkværdig, men al min vrede gik over
med en eneste gang.

„Peder maatte nu vel passe sig selv," sa jeg.

„Aa, han da — stakkaren," sa kokken.

Jeg spanket og var litt vigtig, det tilstaar jeg, da jeg gik
nedover gaten; det er svært morsomt at folk tror en har god
forstand.

Men samme dag fik jeg 4,5 i regning paa skolen, saa jeg
var ikke fuldt saa vel tilmode da jeg gik hjem igjen.

Men Marens bryllup er det eneste bryllup jeg har været i,
alle mine dage.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free