- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
80

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80

a Ha-ha-ha," lo de nedover pultene, Anna Brynildsen ogsaa;
hun ler ellers aldrig av nogen ting. Hun ler saa opirrende
ogsaa, uten lyd — bare „hm-hm-hm", med lukket mund.

Naa endelig, der ringte klokken, jeg for rundt og satte op
vinduene — luft maa jeg ha. Anna Brynildsen tok op sin
matdaase og spiste smørrebrød med rullepølse paa. Matdaaser
kan jeg ikke utstaa. Nu skulde jeg da læse paa Norgeshistorien,
men i det samme jeg lukket op det borteste vindu i klassen,
som vender ut mot et litet grønt jorde, fik jeg med én gang
saadan usigelig lyst til at hoppe ut, like ned i det grønne
græs-set. Vor klasse er i første etage, men der er en høi mur
paa bygningen, saa det er noksaa langt ned. Massa vilde
ogsaa hoppe — jeg hadde Norgeshistorien i haanden, og saa
hoppet vi — dump — det var forfærdelig moro, alle de andre i
klassen efter — dump — dump — dump. Anna Brynildsen
var den eneste som ikke vilde, hun stod igjen oppe i vinduet
og spiste rullepølse.

Vi stormet ind i klassen igjen — ut av vindnet igjen med
os allesammen — for en ustyrtelig moro dette var! Sandelig,
min hat, der var friminuttet alt forbi. Uh, Olav Kyrre — jeg
læste ivrig mens vi løp ind i klassen igjen. Kandidat Juul, som
vi har i historie, var alt kommet ind da. Den som hadde
saadan pen næse som kandidat Juul. Den kunde gjerne males
fra alle kanter, saa fin er den. Ellers har han brune, stille
øine, som ser ufravendt og længe paa en, og en mund, som
likesom er brettet utover, saa den er dobbelt saa tyk som
andre folks.

Kandidat Juul er forlovet i Kristiania. En aften som han
var oppe hos os, sukket han saa av bare længsel efter sin
kjæreste at han blaaste ut et brændende lys som stod like
foran ham. Saa sterk længsel har jeg aldrig set før i alle
mine dage.

Kandidat Juul svinget sig med sin store bakdel op paa
kateteret.

„Luk vinduene," sa Juul.

„La os bare faa ett aapent, Juul — bare ett —"

„Luk vinduene," sier jeg.

Uf vi maa sitte som i en æske med lok paa naar Juul
læser i klassen. Men du store verden, hvorledes skulde dette
gaa; jeg visste jo ikke engang hvorlænge han levde, denne
hersens Olav Kyrre. Jeg hadde et litet haab om at Juul kanske
glemte at høre mig — jeg vilde ikke se paa ham en eneste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free