- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
81

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

81

gang, forat han ikke skulde huske mig. Og gjøre mig saa
liten som mulig, og sitte murrende stille.

„Kima Pirk, værsgod begynd."

Kima reiste sig op og kjørte ivei. Hun kan næsten aldrig
noget uten naar hun fusker, men det gjør hun bestandig. Naar
hun skal læse op, saa sluker hun halvdelen av ordene og
slubrer og super og gjør saa meget rart med munden, saa det er
næsten umulig at skjønne hvad hun sier. Nei, naar han
begyndte med Kima, som sitter nederst, blev jeg ikke hørt; Juul
hører altid raden opover, saa vi beregner hvad vi blir hørt i.
Aa, for en lettelse at jeg ikke blev hørt! Kima supte og supte,
jeg laget en pen papirhane under pulten.

„Hvad slags konge var han egentlig, Olav Kyrre, Ingerjohanne?"

Jeg for op. „Han var — han var svært blodtørstig."

»Saa."

„Nei, han var svært bra, bare litt blodtørstig."

Juul gik bort i kroken ved vinduet for at drikke et glas
vand. Som et lyn aapnet jeg Norgeshistorien, la nogen bøker
foran ; da Juul kom op paa kateteret igjen, læste jeg op av
boken en hel halv side næsten paa rams. Jeg kastet et blik
op paa Juul. Han saa ufravendt paa mig med de brune øinene
sine, munden var frygtelig brettet utover.

„Inger Johanne — det hadde jeg ikke trodd hvis jeg ikke
hadde set det — at du fusker."

„Inger Johanne fusker" — „fusker Inger Johanne ?" ropte
de nedover pultene og strakte sig op for at se.

Aa, hvor jeg angret — hvor jeg angret — hvor jeg angret!
„Værsgod gaa ut paa gangen, Inger Johanne, og staa der denne
timen," sa Juul dypt nede i halsen. Jeg gik ut, allesammen i
klassen vendte sig og saa efter mig. Jeg hadde nok staat paa
gangen før fordi jeg hadde holdt leven, men aldrig for lusk.
Aldrig i verden for fusk! Aa, for en skam, for en skam, aa,
dette var det værste som kunde hænde. Hvad vilde far si
naar han fik se anmerkningen i karakterboken. Ja, for
anmerkning fik jeg sikkert — det saa jeg paa Juul. Nei, nu blir jeg
aldrig i verden glad mere, det skjønte jeg tydelig.

Jeg vet ikke om nogen av dere har staat paa en gang en
hel time og ventet paa anmerkning og skjend. Ja, for det er
ikke hyggelig. Tilslut hadde jeg ikke andet at gjøre end at
jeg för op over alle bjelkevæggene paa gangen, saalangt jeg
kunde række, og rev itu alle edderkopvævene og befridde de
halvdøde fluerne som hang der og surret.

6 — Dilcken Zwilgmeyer. I.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free