- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
134

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134’

en tid, da jeg ikke tviler paa at der er mange kanter at
avslipe."

Maa jeg by dere et saadant uttryk! Tænk, „kanter at
avslipe" ! Jeg gad rigtig vite hvad det skulde være for slags
kanter. Og tante Betty skulde da formodentlig være
slipestenen. — Men pyt san, jeg brydde mig ikke om det. Jeg
skulde jo bare være der nogen uker, og saa hadde jeg jo onkel
Max i bakhaand ialfald.

Og saa skulde jeg jo faa reise — reise! Og se saa meget
nyt, og høre saa meget nyt, og lære saa mange nye
mennesker at kjende. Og jeg fløi op i heiene og slog ut med
armene og skrek og sang, fordi jeg var saa glad. Jeg eier ikke
en tone i livet, men jeg sang allikevel. For deroppe er bare
lyng og himmel, saa der kan jeg gjøre akkurat hvad jeg vil.

Forresten er det mange ganger naar vi er i selskap og ikke
har noget at gjøre, at alle veninderne sier: „Syng litt da, Inger
Johanne!"

Og saa staar jeg op paa en stol og synger: „Længe var
Nordens herlige stamme", og „Underlige aftenlufte" og „Ja vi
elsker". Da ligger de over hverandre allesammen, færdig at
dø av latter fordi jeg synger saa grusomt. Især ler de
forfærdelig av „Underlige aftenlufte". Den har jeg forresten lært
av gamle frøken Weyergang.

Dere kan tro at alle veninderne misundte mig fordi jeg
skulde faa reise. Og jeg fortalte om onkel Max og tante Betty,
og jeg skrøt nok litt ogsaa.

„De er saa rike at dere gjør dere ingen idé om det," sa
jeg, „og de har vaaben paa vognene sine."

„Er der nogen som vil myrde dem da?" sa Kima Pirk.

„Hvor nauden du er, Kima," sa jeg, „de har familiens
vaaben malet paa vognen, skjønner du vel."

„Er du ogsaa adelig da, Inger Johanne?" sa Louise Larsen.

„Ja, det er jeg, mor," sa jeg, „jeg nedstammer i like linje,
enten er det fra Ganger Rolf — eller saa er det fra Luthers
søster — jeg husker ikke rigtig hvilken av dem det er."

„Luther var ikke adelig han," sa den vigtige Anna
Brynildsen.

.Ja, hvis han ikke var det, saa burde han ha været det
da," sa jeg eftertrykkelig.

. Og saa ringte heldigvis skoleklokken i det samme, saa jeg
slåp videre at bevidne min adelige herkomst.

Jeg skulde reise et par dage før skolen sluttet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free