Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168’
Jeg saa fra den ene til den anden, nei, jeg skjønte ikke
et ord. „Skulde jeg ikke reise hjem?" brast det tilslut ut
av mig.
„Nei, du skulde være her bestandig — være vore egen
lille datter —"
„Aa langtifra — langtifra — langtifra —" skrek jeg og
snodde mig ut av hans arm, „er du gal, onkel Max, aldrig i
evighet vilde jeg være her, — jeg vil hjem, jeg vil hjem!"
„Styr din heftighet, barn," sa tante Betty, „du opfatter
tydelig nok ikke hvorom det dreier sig. Vi har jo ingen barn,
Inger Johanne, og vi vilde adoptere dig, — dine forældre har
jo en hel barneflok foruten dig — du skulde bli vor egen —
bli vor arving, Inger Johanne — du skulde bli en meget rik
pike, mit barn."
„Nei — nei," ropte jeg, „jeg vil ikke være nogen arving,
jeg vil ikke være nogen rik pike."
„Du forstaar ikke hvad du sier, barn," sa tante Betty strengt.
„Jo, det gjør jeg godt — jeg vil ikke være rik, for rike
folk har det bare leit, det er ikke det mindste snodig at kjøre
i landauer og spise poteter i sølvfat —"
„Du taler som det uforstandige barn du er," sa tante Betty,
„jeg tænker nok dine forældre vilde mere vite at sætte pris
paa et saadant tilbud."
„Aldrig i verden — aldrig i verden," hulket jeg.
„Du maa ogsaa vite, lille Inger Johanne, at det ikke er blot
og bart behagelig at paata sig et saa, om jeg saa maa si,
vanskelig barns opdragelse —"
„Nei, nei, Betty," sa onkel Max —
„Du skal aldrig i verden opdrage mig heller," hulket jeg
— „jeg vil hjem, onkel Max — jeg vil hjem straks —"
»Ja, ja, guldungen — vent nu litt, vær ikke saa braa,
du kan jo tænke paa det — du skulde faa velociped og
kanske ridehest — og komme til et utenlandsk pensionat,
bikj-ungen min."
Der traf han sandelig det rette! Pensionater, som jeg hadde
gruet for hele mit liv! Velociped vilde jeg nok gjerne ha, men
jeg vilde millioner ganger heller komme hjem. Tusen millioner
ganger heller end at eie alle verdens velocipeder.
Enden paa det hele blev at jeg graat som jeg var pisket og
vilde aldrig høre op.
Hvorledes kunde onkel Max falde paa noget saa grusomt,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>