- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
8

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8

Det er et englehode i hvite perler paa en pute, og en harpe
mellem roser paa en stol.

Mina turde ikke røre sig fra døren. „Er du gal, kom hit
igjen, han hører dig, — uf, om han kom."

Jeg vridde sagte nøklen om, det var en lykke at alting i
Tobiesens hus var saa velstelt; nøklen var nylig smurt, den
gav ikke en lyd; — atter igjen lyttet vi; — nei ikke en lyd;
— vi balanserte os paa tærne ut gjennem gangen, bare gjorde
grimaser til hinanden med ansigtet. Der var vi ved gatedøren,
dreide likesaa forsigtig nøklen om ; — døren op i en fart, og
der var vi ute.

Da vi var kommet en tre-fire skridt fra huset, vendte jeg
mig og saa tilbake. Der stod Tobiesens skaldede hode i døren.
Noget saa forbauset som hans fjæs saa ut, har jeg aldrig i mit
liv set. Mina og jeg løp alt hvad vi orket.

Ja, slik slåp vi unda baade Tobiesen og Kristian og Guro ;
men si, om dere ikke synes det var en frygtelig stilling for os
i Tobiesens stasstue?

Siden naar jeg ser Tobiesen paa lang avstand, vender jeg
om og gaar en anden gate. Jeg er ræd han skal kjende mig
igjen.

Samme aften som Kristian og Guro hadde været efter os,
blev de transportert ut av byen for uro og spektakel i gåterne,
og siden har de ikke været at se.

DA VI KJØRTE MED SIMON KRAPPETO

Uf, dere kan tro at jeg ofte faar skjend! Ja, bare fordi
jeg ryker op i saa meget, fordi jeg aldrig tænker over
hvad jeg gjør, sier mor. Saadan var det dengang jeg
kjørte med Simon Krappeto ogsaa. Ja, Mina var forresten med.
Og dengang var jeg næsten uskyldig.
Ja, nu skal dere høre.

Det var endda den syvogtyvende januar nu sidst at det
hændte. Jeg skal aldrig glemme den turen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free