- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
17

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17

blødd i næsen og sprunget efter sin mor, saa hadde jeg betænkt
mig to ganger inden jeg hadde sat mig op og kjørt med Simon
Krappeto.

Simon Krappeto har jeg ikke set snurten av siden, heller
ikke madam Lein; men „villingene" ser jeg i byen ret som
det er. De kjender mig ikke igjen; men de ser saa
„kikke-lige" ut begge to.

Men sandelig min hat vil jeg ikke op til Knardal naar
morellene blir modne. For flere moreller end de har der,
skal en vel vanskelig se. Det er akkurat som det har snedd
over Knardalshaven, naar morellene blomstrer. Men jeg skal
gjerne vedde med dere om, at madam Lein ikke kan si
„moreller" : -—- hun sier vist „moleller".

SKOLEHISTORIER

Nei, dengang vi hadde Gørrisen til lærer! Du storeste
verden for en komedie! Dere skulde bare set ham. Han
er bitte liten; Antonette og jeg er høiere end han, saa
kan dere selv vite! Aldrig i mit liv har jeg set nogen ha saa
runde øine som Gørrisen. Dere skulde bare set de øinene
naar vi hadde holdt litt leven nedover pultene. Stivt, fast, uten
at slippe blikket et øieblik, boret Gørrisens øine sig ind i
syrt-deren; ned av katetret med sagte, avmaalte skridt, — nedover
gulvet — øinene slåp ikke et sekund! — kom han langsomt
nærmere og nærmere — og nærmere, — uh, ■— der grep det
ytterste av Gørrisens fingre i det aller, aller-ytterste av
øreflippen; — og der holdt de fast. Dere gjør dere ikke det
fjerneste begrep om saa ondt det var. Og altsammen uten
et ord; ikke en stavelse kom over Gørrisens læber. Jeg undres
virkelig over, jeg, at der er noget igjen av øreflippene; mine
siden den tid, saa ofte som Gørrisen hadde fat i dem.

Og saa grov som han var til at gi daarlige karakterer; naar
jeg ikke kunde alting paa rams, fik jeg 4 øjeblikkelig.

Det var forresten i den tid at jeg fandt paa det at. klippe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free