- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
25

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

„Tør jeg be damerne deroppe traktere med Deres
fraværelse," sa Cavallius op til os.

Aa, hvor vi lo! Nei, det var saamen altfor morsomt at se
paa til at vi vilde gaa vor vei. Nei tak, Cavallius, vi gaar
nok ikke, indbild dig bare ikke det. Ja, det turde vi ikke si
høit da, kan dere vite.

Flere opmuntringer til Barbro fra Cavallius under fløielsteppet
om at se venlig ut. Barbro saa om mulig endda mere rasende
hen for sig, og forsikret høit og dyrt at var det noget hun ikke
vilde gjøre i verden, saa var det at se venlig „paa en slik en
som Dere".

Massa og jeg lo saa vi kunde ikke mere.

„Det er ret, Barbro," ropte Massa, „se morsk ut, du Barbro."

„Gi dig ikke, Barbro; — vær endda mere sint i panden,
du Barbro."

„Gaa Deres vei," truet Cavallius op til os med en liten
buttet haand; „gaa Deres vei, mine damer, slikt taaler jeg ikke
— paa ære ikke, — gaa —"

Tænk det, at han kaldte os „mine damer". Vi dukket ned
bak gluggen i lydløs latter; — der kikket vi op igjen,
Cavallius truet fremdeles op til gluggen.

„Gaa, sier jeg!" Vi dukket ned igjen; øieblikket efter op
igjen. Cavallius blev sintere og sintere, vi dukket op, og vi
dukket ned, og lo os rent bort; men gaa vor vei vilde vi ikke,
kan dere vite.

Endelig var Barbro færdig. „Ja, min pike," sa Cavallius,
„det er ikke min feil at De ser ut som en løvetæmmerske paa
billedet."

„Aa-for-noe ser jeg ut som?" sa Barbro; „det er Dereses
skyld hvis det blir daarlig vel."

„Det er rigtig, Barbro," ropte Massa, „vær bare morsk,
Barbro."

„Gaa Deres vei," brølte Cavallius op til os. Barbro trak
sig baklængs tilbake ut gjennem porten og støtte i det samme
like paa den gamle fru Huus som skulde ind og fotografere
sig. Fru Huus var i brun silke med guldbrosche, guldkjede,
guldarmbaand og noget bævrende guld i haaret. Folk i byen
sier at fru Huus stopper kinderne sine ut med bomuld, forat
de skal bli runde saa hun kan se ung ut. Jeg kan ikke vite
om det er sandt; men fru Huus snakker litt grøtet forresten.

Cavallius geleidet hende saa umaadelig artig hen til en stol;
i forbigaaende truet han med knyttet haand op til os i gluggen.

3 — Dikken Zwilgmeyer. II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free