- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
37

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37

„Nei, det var mig som gjorde det; — det var mig som ståk
dukken ind i deigen — bare for moro, — for at holde leven
med Schulze! — aa jeg har været saa lei av mig — aa — aa."
Og jeg graat som mit hjerte skulde briste; jeg laa utover disken
og graat og graat; aa, det var likesom en lettelse at faa sagt det.

„Det maa jeg si —toldinspektøren gjorde helt front mot
mig —; „er det her vi har synderen; — og du har gjort det
for moro — for moro?"

„Aa — aa jeg trodde Schulze hadde fundet den straks,"
storhulket jeg.

„Hvis barn er du?" spurte inspektøren.

Jeg sa det nede i alle mine taarer paa disken.

„Hm hm," kremtet inspektøren; „ja — ja — la det være
godt, min gode madam; jeg kjøper allikevel mine kaker her;
— de er netop efter min smak; — og du, du," banket han
mig paa hodet med sølvknappen paa stokken, „du faar finde
paa en anden moro end at la folk forspise sig paa dine dukker."

Dermed stabbet inspektøren ut av døren.

Men da var madam Simonsen sint, og Schulze ogsaa.

Men jeg var saa glad at jeg igjen hadde dukken i haanden,
og at ingen var død av den, og over at jeg hadde faat lettet
min samvittighet, at jeg kan ikke si det.

„Bli ikke sint da — jeg gjorde det bare for leven, skjønner
dere — jeg skal aldrig, aldrig gjøre slikt mere, — nei jeg skal
ikke —"

Men tænk, siden tør jeg ikke gaa i madam Simonsens butik
eller bakgaarden saa ofte som før. For hverken Schulze eller
madamen har glemt det endnu. Saa nu faar jeg aldrig
knep-kake-deig mere.

Og jeg er forfærdelig lei av mig fordi jeg var saa uvittig
den gang. Men dukken som hadde været i bakerovn og i
toldinspektørens mund, gjemmer jeg endnu!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free