- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
111

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

111

spor av lyst til at være der længer for mit vedkommende, og
det hadde ikke de andre heller, lot det til.

Saa betalte vi for os, neiet pent allesammen, og satte paa
sprang nedover veien.

Endda det hadde regnet om natten, var det tusen ganger
varmere end dagen før, det var akkurat som inde i en
bakerovn. Hele tiden ertet vi Damine fordi hun syntes det var saa
hyggelig paa Skohjem.

Men ret som det var, stod der en gul hest ganske løs
midt i veien. Løse hester er min pest. Jeg tror vi var hundrede
ganger over grøften og ut paa veien igjen for den fille gule
hesten. Aldrig saa snart hadde vi gaat et litet stykke, og
tænkte vi var vel unda den, saa dundret det bak efter os, og
der kom den travende.

Kan dere tænke dere noget eklere end at ha en saadan
løs gul hest dundrende efter sig?

Du, hvor trætte vi var efter at ha løpet for den hesten.
Antonette og Karen var likbleke og laa langs grøftekanten og
graat. Massa hadde saa vondt i hodet at hun vilde kaste op,
og Damine var sur som eddik, fordi vi syntes der var ekkelt
paa Skohjem. Alting var leit, og ingen ende tok veien, og
ikke kom der nogen hest vi kunde faa kjøre med heller; vi
gik og vi gik.

Alle næserne vore var brunrøde av solen og med blemmer
paa, og da vi nærmet os byen, traf vi folk som lo av os fordi
vi var saa trætte. Saa møtte vi Karens far og mor, og Karen
tok faren under den ene arm og moren under den anden, og
hun sa ikke farvel til os engang av bare træthet.

Men siden har vi mange ganger ledd av den fotturen! Av
den gyselige natten paa Skohjem, og mor Skohjems skidne
natkappe og stikkelsbærvin med døde fluer i.

For igrunden var det gildt ogsaa, kan dere skjønne!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free