- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
119

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

Siden kom kapteinen bort og snakket med mig. Da jeg
fortalte ham at jeg var blit agterutseilet paa Hortens brygge
igaar eftermiddag, lo han saa han blev ganske fiolet i ansigtet.
Si mig om dere kan skjønne at det var noget at le av?
Forresten var kapteinen noksaa snild; for jeg fik lov at komme
op paa kommandobrettet til ham, og der opholdt jeg mig hele
tiden til vi kom til Kristiania.

Jeg maa si at Kristiania er en pen by. Jeg saa nøie paa
alting deroppe fra kommandobrettet, kan dere tro, og kapteinen
fortalte og pekte og viste mig, saa jeg visste næsten alting
inden vi hadde lagt til bryggen. Der stod onkel Karl, mor og
Karsten og ventet. Mor rystet paa hodet og saa vond ut; men
onkel Karl lo og nikket med stor, hvit knebelsbart.

„Gudskelov, jeg ser dig igjen," sa mor; „du kan tro, jeg
var ængstelig for dig."

„Vil du ikke ha greie paa hvem der eier alle hestene, du
ser, du da?" spurte onkel da vi var kommet vel tilsæte i vognen.
„Karsten vilde vite hvem som eide hver eneste hest som vi
møtte paa gaten, da vi kjørte opover igaaraftes."

„Vakre øine paa bikjungen," sa onkel pludselig.

Jeg saa mig forbauset om; for jeg saa ingen bikjunge noget
sted. Men tænk, saa skjønte jeg det at det var mig han mente.
Jeg har rigtig set paa øinene mine siden; men jeg synes ikke
de er noget vakre, jeg; for de er altfor runde og ser saa
forundrede ut.

Men al den moro jeg hadde i Kristiania! Ja, det kan ikke
engang nytte at jeg begynder at fortælle om det; for da blev
jeg aldrig færdig.

Jeg har jo et forfærdelig snakketøj naar jeg først lægger
ivei, det sier alle mennesker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free