- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
147

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147

„Paa det trettende aaret," sa jeg, for det hortes da likesom
litt mere, og ikke saa usigelig barnslig.

Men sankthanskveld, det er moro og leven med alle mennesker
det. Det er fri fra skolen, smaa bjerketrær foran dorene,
bjerke-løv ut av alle ovnsdører, friske amorkranser under taket, jomfru
Maria guldsko og prestekraver og makrelblomster og lange
vaiende straa i buketter og utover jorderne allesteder.

Og kanske fløtegrøt til middag.

Og til syvende og sidst sankthansblus om aftenen utover
alle holmerne, som lyser og skinner hvor du ser hen.

Alle mennesker i byen ror utover mot holmerne, med store
nistekurver og brusflasker og alle de barn som i huset er.
Ingen er hjemme sankthanskveld.

Og trækspil har næsten allesammen med, det høres saa
vemodig og saa gildt paa samme tid. Det vilde likesom slet
ikke være sankthanskveld, hvis ikke agent Levorsen laa ute
ved Granholmen og spilte „Sønner av Norge" ut i
sommernatten.

Men sjøguttene ute paa Tangen spiller:

„Naa kommer jenta med kjolen grøn,
Aa hei du, aa haa —"

og alting er saa inderlig snodig at dere kan ikke tro det.

Men oppe paa heiene rundt omkring i byen mellem de
smaa husene sitter alle de gamle mennesker og ser paa blussene,
og tænker paa da de var unge og hadde det gildt ute paa
holmerne sankthanskveld.

„Aa ja, aa ja," sier de gamle konerne; de sitter med
hænderne under forklærne og rugger paa hodet. Og ett efter
ett tændes blussene :

„Se der — og se der — og se der —"

Og det er saa lunt og saa mildt og saa stille i luften.

Men ute paa holmerne yrer det av folk, og de spiser
vørterkake og drikker brus, og de ler og de danser, og sommetider
slaas de.

Og sankthansblusset knitrer og flammer op mot den mørke
himmel, og gnistene flyver langt omkring. Ret som det er
ramler der ned en bordende eller en forkullet smørfjerding
oppe fra baalet; og guttene vedder om hvem som kan komme
ilden nærmest uten at brænde sig. De er sorte av sot i
ansigtet, og ser ut som feiere allesammen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free