- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
152

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

Alt det stræv vi hadde hat, og al den moro vi hadde tænkt
det skulde bli!

Det er bedst at springe sin vei med det samme, tænkte jeg.

Men saa syntes jeg det var skam ogsaa. For Midsem holdt
Larseus og Karsten som i en skruestikke for at de ikke skulde
lope unda, og saa var det jo likesaameget min skyld som deres.

Jeg sat paa en sten og stortutet. Larseus hikstet og graat
og tørret sig med trøieærmerne i ansigtet, først det ene ærme,
saa det andet. Men Karsten bare brolte.

Alle mændene rev op lyngen for at stanse ilden, og skjendte
gjorde de allesammen.

Si om dere kan forestille dere hvor fælt det var!

Nei, sankthansbaal vil jeg ikke brænde alene mer, om jeg
saa blir hundrede aar.

Men tænk, saa kjendte jeg en regndraape — og en til —
og en til — og saa høljet det ned.

„Ja nu kan dere takke Vorherre for naadig straf," sa Midsem,
„for retnu er ilden slukket av regnet."

Tænk, saa graat jeg av glæde. Og indi mig takket jeg
Gud mange ganger, fordi han lot det regne netop da.

Da alting var slukket og vi klatret ned av heien, var det
næsten stummende mørkt, og vandet silte av mig.

Men da var jeg usigelig ræd for hvad far vilde si.

Men alt det som kom efterpaa, vil jeg ikke fortælle nøiagtig.
For det var bare leit altsammen.

Og jeg angret saa skrækkelig, saa skrækkelig.

Jeg tror nok ikke det var frit for at Larseus fik smake
„Tempelsvøben" til Ola. Og madam Pirks seng med
vægge-dyrene i vil jeg ikke engang tale om. For tænk, far maatte
betale den! Det var sandelig noget at betale for væggedyr
ogsaa!

Og endda var hun saa penibel, som Karsten sier, at hun
næsten jaget mig ut med en sopelime da jeg kom og bad om
forladelse.

For det sa far at jeg skulde gjøre!

Uf, ja!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free