- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
161

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

161

mægtige, store Gud hadde været inde hos mig og det lille
fattige barn —

Og det syntes jeg var saa forfærdelig deilig, at jeg kan ikke
beskrive hvor deilig det var.

Og nu vet jeg saa godt hvor den lille graven er paa
kirkegaarden, hvor mor Ingebrigts barnebarn ligger.

Jeg lægger ofte roser paa den om sommeren, helst store,
lyserøde rosenknopper.

PAA JULEBESØK

Det var nogen dage før jul at Karsten og jeg hadde faat
en liten søster, som døde straks hun blev født.
Lille-julaften blev den bitte lille søster begravet, mor var syk,
og hvorledes det var eller ikke, blev det bestemt at Karsten
og jeg skulde sendes til prestegaarden den jul. Peder Olsen
Sandvaag var netop i byen; der blev sendt bud til ham om
han vilde ta os med paa sluffen sin. Alle vand og fjorder var
frosne, saa vi kunde kjøre helt frem.

Jo, Peder Olsen hadde ikke noget imot at ta os med, og
sent om kvelden lillejulaften stod sluffen og to svære hester
foran vor gatedør. Jeg synes altid det er saa forfærdelig
morsomt at sitte saa jeg kan se hestene; derfor sat jeg foran hos
kusken, og Karsten bak ved siden av Peder Olsen.

Karsten var saa tilpakket med klær at jeg hørte siden at
folk nede i byen, som hadde set os kjøre avsted, trodde at
Karsten var madam Peder Olsen. 1 lange tider efter naar jeg
vilde erte Karsten, kaldte jeg ham bare madam Peder Olsen,
— for da blev han saa rasende.

Og saa kjørte vi i maaneskin over heier og tilfrosne tjern,
bortigjennem skogholt hvor grenene hang saa lavt at de dasket
os i hodet og sendte hele laviner av bløt, vaat sne ned i
nakken paa os. Over Sandnesfjorden laa maaneskinnet straalende
bortover isen; det durte hult under den store sluffe og de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free